Adkomsten til leiligheten i 2. etasje er via heis. Entreen utenfor har også plass til rullestolen hennes. Man da hun fikk husleieøkning fra 9500 til 10500 reagerte hun. Dette er diskriminerende, mente leieboeren, som var avhengig av heisen for å komme seg opp til sin egen leilighet og dermed ikke hadde mulighet til å velge bort ekstrakostnaden i husleien. Rullestolbrukeren tok saken til Diskrimineringsnemnda og fikk medhold.

Firmaet som leier ut boligen, ser saken annerledes og avviste i tilsvaret til Diskrimineringsnemnda at de har diskriminert noen. Da bygningen sto ferdig og var klar til å leies ut, ble leiligheten i første etasje annonsert som tilrettelagt for bevegelseshemmede. Når det gjelder leiligheten i andre etasje, ble det ikke nevnt noe om heis i annonsen på Finn.no. Og det var helt bevisst. For å få husbank-finansiering ble huset oppført med heis, men utleieren ville holde kostnadene nede og husleia konkurransedyktig lav. Derfor ønsker ikke huseieren å koble til heisen, siden det vil øke driftskostnadene. Siden det bare var en boenhet i andre etasje, var det ikke lønnsomt å drifte heisen, argumenterte utleieren. Dette var grunnen til at han krevde økt husleie for bruk av heisen. Overfor nemnda forsvarte utleieren seg også med at rullestolbrukeren fikk tilbud om å leie leiligheten i første etasje, som skal ha samme utforming, men utgang til hage i stedet for egen veranda.

Men kvinnen som klagde, mener dette ikke er relevant for spørsmålet om husleieøkning for heis i andre etasje. Hun mente at hun uansett ville bli stilt dårligere fordi hun på grunn av funksjonsnedsettelse måtte ta til takke med det hun mener er en mindre attraktiv bolig. Diskrimineringsnemnda støtter klageren.  Selv om hun kunne valgt å leie leiligheten i første etasje og dermed sluppet unna de ekstra utgiftene, mener nemnda at det ikke får betydning for vurderingen av klagesaken.

«Selv om det finnes alternativer, skal ikke en person med funksjonsnedsettelse måtte ta til takke med det som for den personen oppleves som et dårligere alternativ», konstaterer nemnda i en enstemmig uttalelse. Nemnda mener at det ikke er et saklig formål å legge alle ekstrakostnadene med heisen til de leietakerne som er avhengig av heis på grunn av sin funksjonsnedsettelse.

Nemnda mener at det ikke er et saklig formål å legge alle ekstrakostnadene med heisen til de leietakerne som er avhengig av heis på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Kvinnen leide leiligheten i 20 måneder. Og hadde dermed merkostnader på 1000 kroner på grunn av utleierens krav om «heis- avgift». Dette er bakgrunnen for at nemnda fastsatte et erstatningsbeløp på 20 000 kroner som utleieren skal betale til kvinnen.

Hun flyttet fra leiligheten i november 2019.

Saken er fra Handikapnytt.no

handikapnytt.no/krevde-ekstra-husleie-for-at-rullestolbruker-skulle-fa-bruke-heisen/ Publisert av Birgitte