"Dagens samfunn er tilrettelagt for A4-mennesker. Dette bidrar sterkt til stigmatisering av dem som har ekstra utfordringer. Stigmatiseringen kommer i form av både ord, handlinger og universell utforming, skriver Felix innledningsvis, før hun fortsetter: "Det er få butikker, kafeer og utesteder som er tilrettelagte i dag. I praksis er også offentlig transport og infrastruktur dårlig tilpasset de som har nedsatt bevegelsesevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett og slett ingen mulighet til å bestemme over sitt eget liv på grunn av dårlig tilrettelegging."

Videre skriver Felix: "Det er her brukerstyrt personlig assistanse, forkortet BPA, kommer inn. Mange med nedsatt funksjonsevne trenger assistanse. BPA-ordningen er opprettet for å sikre at også funksjonshemmede skal kunne få gjennomført sine hverdagslige rutiner og leve et selvstendig liv. Dette kan være alt fra å komme seg fra A til B, være politisk aktiv, være en god venn eller kjæreste, studere, trene eller dra på konsert." Så stiller hun spørsmålet "Er BPA et likestillingsverktøy eller helsehjelp?" Svaret hennes lyder som følger: "Det er et likestillingsverktøy. Det er en ekstra hånd slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne får gjennomført det de skal. Det er rett og slett selvstendighet og selvbestemmelse."

Midtveis i artikkelen skriver hun: "Til tross for at rettighetene er nedfelt og ordningen finnes, er dette likevel ikke en prioritert sak i dagens samfunn. Det er nemlig slik at flere tusen med assistansebehov står uten en BPA. Flere får også langt færre timer med assistanse enn man har behov for og er nødt til å prioritere: Vil man dusje, være med venner eller besøke bestefar? Mange må derfor få hjelp av hjemmetjenesten for å få utført dagligdagse gjøremål. Hjemmetjenesten er derimot svært upålitelig. De kan komme når som helst eller ikke i det hele tatt. Hvordan ville du likt ikke å få dusje på et par uker? Hadde du orket å leve så uforutsigbart?"

Les hele kronikken:

Aftenposten SiD: -Det skal ikke være nødvendig å krige for rettighetene mine

Kilde: aftenposten.no

Publisert av Anders Teslo