Fikk BPA-avslag-Nå leder hun foreningen funksjonshemmede foreldre

Lena Iren Horie  (29) sitter i rullestol, og er mor til to små jenter. For å kunne være en likeverdig forelder rent fysisk, søkte hun om å få brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Under søknadsprosessen forklarte kommunen at de var pliktig til å kontakte barnevernet, hvis barna ikke fikk god nok omsorg.

NRK har nylig fortalt om flere funksjonshemmede foreldre som møter motstand i kontakt med ulike instanser. Mange av dem som søker om BPA støter på problemer, ifølge en undersøkelse utført av Uloba. Hver tredje forelder svarer at de har fått høre at noen andre bør ta ansvaret for barna deres. -Foreldrerollen blir ikke alltid vektlagt av kommunen, selv om det kanskje er den aller viktigste oppgaven du får i livet, sier rådgiver Anita Fjeldaas. Flere kvier seg for å søke om BPA fordi de er engstelige for at barnevernet skal kontaktes. Fjeldaas mener det bør ligge en reell bekymringsmelding til grunn før barnevernet kontaktes og utfører tilsyn i den enkelte familie. Hun tror mange situasjoner kunne vært løst ved at saksbehandleren hadde stilt åpne spørsmål om hvorledes familielivet fungerer. Mange foreldre med funksjonstap opplever diskriminering.   

Funksjonshemmede foreldre bør behandlers på lik linje som andre foreldre, slår  avdelingsdirektør for barnerett i Bufdir , Anders Henriksen fast. -Deres omsorgsevne må vurderes med respekt og åpenhet, sier Henriksen til NRK. Barnevernet kan være en samarbeidspartner for foreldrene i en kortere periode. – Å be om BPA kan snarere  indikere god innsikt i hva barnet har behov for, enn sviktende omsorgsevne, mener han.  

 Det har vært en lang kamp mot kommunen etter to avslag om BPA. Lena Iren Høie måtte til slutt anke til fylkesmannen der hun fikk medhold i at hun hadde rett på BPA. Motstanden hun har opplevd førte til at hun nå kjemper for at andre ikke skal oppleve det samme. I dag er hun leder for Foreningen funksjonshemmede foreldre.

Saken er hentet fra NRK.no

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/mener-funksjonshemmede-foreldre-forskjellsbehandles-1.15231506

Publisert av Birgitte Falck-Jørgense