Verdensdagen for psykisk helse ble markert søndag 10. oktober.

I snart to år har mange levd med sosial avstand, kanskje ensomhet og isolasjon. Verden har gått igjennom en pandemi som har skapt usikkerhet og avstand til det trygge i hverdagen. Jobb, studier og skole har gjennomført smitteverntiltak som har påvirket vår livskvalitet og psykiske helse. Unge og aleneboende, har hatt den største psykiske belastningen, og spesielt i områder hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. Dette vet Folkehelseinstituttet som har undersøkt vår psykiske helse, smitteverntiltak og livskvalitet fra vinteren 2020.  

Trivsels- og helseundersøkelsen fra april i år viste at 45 prosent av studentene har hatt alvorlige psykiske plager under pandemien. Det var dobbelt så mange kvinnelige studenter som søkte hjelp for sine psykiske plager.  Ved siden av å studere har de fleste også opplevd permitteringer fra sine arbeidsplasser under pandemien. De med lav inntekt, kort utdanning og lavinntekts familiebakgrunn har opplevd den største risikoen for dette. Innvandrere har vært mer utsatt enn norskfødte. Disse alvorlige tilfellene undersøkelsen til FHI har vist mener de må tas på alvor. Derfor var årets kampanjetema for psykisk helse, livet under en pandemi. Den skulle belyse hvor verdifulle vi er for hverandre for å forebygge ensomhet og utenforskap.

God psykisk helse handler om motstandskraft. De som opplever å ha venner og et fellesskap med kollegaer på arbeidsplassen, på toget, i kantina eller på musikkfestival er bedre rustet til å takle store omveltinger i livet. Sosial støtte er forebyggende, samtidig som det øker sjansen for å søke om hjelp når det butter i mot. Samtidig henger det ofte sammen med opplevelsen av nærhet til andre, som for mange har vært utfordrende i en tid med større avstand til dem vi vanligvis har rundt oss. Pandemien har tatt bort flere viktige møteplasser og kontaktpunkter som vi før tok for gitt. Heldigvis har ikke alle områder for fellesskap blitt borte. Det gjør at vi må tenker nytt om hvordan vi følger opp oss selv og hverandre som enkeltmenneske og som samfunn.  

Selv om det på mange måter har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, så er det kun 1 av 3 som opplever at det er like lett å snakke om sin egen psykiske helse som sin fysiske helse. 43 prosent ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk (Omnibus Verdensdagen, 2021).

Kun hver tredje av oss opplever at det er like lett å snakke om den psykiske helsen vår som den fysiske helsen. Noen av forholdene rundt psykisk helse handler om hvor lite vi som samfunn aksepterer og normaliserer helt normale og menneskelige følelser som skam, sorg, skyld, sinne og frykt. Når følelser ikke får komme til uttrykk, dekkes de over av andre følelser som gjerne er mer skadelig. Å være åpen om følelsene våre og akseptere en større del av følelsesregisteret vårt er derfor både helsefremmende og viktig for å bygge god og sunn psykisk helse.

Les hele saken her Verdensdagen 2021, tema er livet under og etter en pandemi

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen