Som treåring ble Anette Kojedahl hardt rammet av leddgikt. Sykdommen gikk ikke bare ut over leddene, men også indre organer. Knær, hofter, en ankel og en skulder ble erstattet med kunstige ledd. Rullestolen ble hennes faste følgesvenn og hun tok sterke medisiner. Det kunne bli tøft hvis Anette fikk barn. Ikke kunne hun gå særlig langt eller bære tungt. For Anette var rullestolen aldri et hinder for å få barn, men det skulle ikke bli så enkelt som hun hadde sett for seg.

Legene fryktet at sykdommen skulle blusse opp igjen. Flere medisiner måtte kuttes ut av hensyn til babyen. Noen måneder inn i svangerskapet fryktet legene at presset fra babyen skulle gjøre det vanskelig for henne å puste. For at magen ikke skulle bli for stor, spiste hun salat i ni måneder. Anette kunne verken amme eller trene for å få babykiloene av igjen. Så lenge hun kunne huske hadde hun ønsket få barn. Akkurat som andre unge damer på samme alder. Drømmen var to barn, en familie på fire. Hun kjente kroppen sin og visste hva den kunne få til. Derfor ble hun ikke skremt av legenes advarsler mot å bli gravid. Helsen stod på spill, men den sjansen var Anette Kojedahl villig til å ta. Ønsket om å bli mamma overskygget det meste.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange funksjonshemmede foreldre det finnes i Norge. Dermed finnes det også lite kunnskap og forskning på temaet. En av de få som har sett mer på denne gruppen er Lars Grue ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I løpet av tidsperioden 1998 til 2000 dybdeintervjuet han 21 funksjonshemmede som fikk barn. Møtet med helsevesenet under svangerskapet var en negativ opplevelse for mange av dem.

Ifølge Grue var flere helsearbeidere overrasket over, eller negative til, at funksjonshemmede ventet barn. Allerede før graviditeten får mange gjerne råd om å la være. En av dem som har fått denne beskjeden er Lena Horie fra Selbu i Trøndelag. -Det var ikke presentert som en mulighet for meg, selv om jeg tenkte at det går fint. Foreldrene mine fikk høre at de ikke akkurat kunne forvente noen barnebarn fra min kant, sier Lena. Hun sitter i rullestol, akkurat som Anette Kojedahl. Begge har til felles at de valgte å lytte til sin egen magefølelse da de møtte mennene sine. Lena er i dag mamma til to små jenter. Hele veien har Lena møtt på fordommer i møte med systemer. Hun trekker frem eksempler på ergoterapeuter som ikke har erfaring eller hørt om funksjonshemmede foreldre.

En av de vondeste episodene tobarnsmoren har vært borti var da hun ble truet med barnevernet da hun søkte om å få hjelp fra assistenter. Hvis Lena ikke klarte å ta vare på barna selv, burde hun kanskje ikke ha dem heller? Dette fant hun seg ikke i. Lena bestemte seg for å bruke de vonde opplevelsene til noe godt. Med målet om å dempe fordommer og gi mer kunnskap om denne gruppen, startet hun opp foreningen for Funksjonshemmede foreldre i 2019.

I løpet av det første året har over hundre kvinner og menn fra hele landet raskt blitt medlemmer. Flere har sagt at dette var et samlingspunkt som de savnet. Slike tilbud fantes ikke den gangen Anette Kojedahl ble gravid. Men det kunne hun ønsket.

En varm maidag i 2014 ble hun endelig mamma, men etter dette opplevde hun flere vanskelige situasjoner.

Saken er hentet fra nrk.NO

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/funksjonshemmet-mor-motte-fordommer-da-hun-var-gravid-1.15206067

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen