Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener at mennesker med utviklingshemning opplever store begrensninger i selvbestemmelsen, både i det kommunale tjenestetilbudet, gjennom tvangsvedtak og – ikke minst – i ordningen med vergemål. – Fravær av selvbestemmelse er noe som går igjen i det vi har undersøkt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Handikapnytt.

I påfallende mange saker har saksbehandlerne overhodet ikke snakket med dem det gjelder. Og retten til individuell tilrettelegging blir ignorert, det samme blir FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD). For eksempel: LDO har kartlagt 117 klagesaker til statsforvalteren. I halvparten av dem finner de ingen spor av at personen selv har fått medvirke til å utforme sitt eget tjenestetilbud. – Graden av selvbestemmelse har gått ned de siste 20 årene. I stedet har vi fått mer standardiserte tjenester og flere kollektive løsninger, sier LDOs fagdirektør Eli Knøsen. Hanne Bjurstrøm anbefaler at en ny lov om beslutningsstøtte må erstatte dagens vergemålslov. Hensikten er å bygge opp et system hvor man sikrer at personens egen vilje blir hørt. – På et overordnet nivå er Norge forpliktet til å gjøre noe med vergemålsordningen. Vi har masse empiri (erfaring) som viser at dagens system ikke fungerer, og at vergemål ikke fremmer tanken om selvbestemmelse, sier Hanne Bjurstrøm.

Bjurstrøm har vært ombud i seks år. Og hun sier hun er glad for å kunne rette massiv oppmerksomhet mot utviklingshemmedes rettssituasjon før hun forlater kontoret. – Norge er et land som har kommet langt når det gjelder likestilling. Men vi har samtidig noen sorte hull, noen grupper som går under radaren. Mennesker med utviklingshemning er en slik gruppe, sier Bjurstrøm til Handikapnytt. Hun beskriver de utviklingshemmede som usynliggjort og maktesløse i samfunnet. Bevisstheten er blitt større med tiden, etter hvert som hun har sett hvor lav stilling og status denne gruppa har. Det er uten politiske omkostninger å ignorere de utviklingshemmedes rettigheter og interesser, sier Bjurstrøm videre.

– Det er en utbredt holdning i samfunnet at mennesker med utviklingshemning ikke kan ivareta sine egne interesser. Men det er både en lite opplyst og gammeldags oppfatning at dette er mennesker som ikke kan bestemme over seg selv. Poenget er at de som trenger støtte og hjelp til å fatte beslutninger, skal få det, sier Bjurstrøm. Rundt den enkelte må det etableres et mikrostyre med personer som kjenner personen godt, og som kan bidra til å sikre at han eller hennes ønsker blir hørt. En verge har i motsetning makten helt alene.

Saken er fra Handikapnytt

Les hele saken utviklingshemmedes rettigheter er et sort hull i norsk likestilling

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen