"Jeg er nervøs når jeg skriver dette innlegget. Jeg har nemlig aldri skrevet et innlegg før og vet lite om hvordan jeg skal fange din oppmerksomhet. Og jeg vil at flest mulig skal lese dette. Fordi innholdet er så viktig. Visste du at i Mosambik lever 700.000 mennesker i fattige og utrygge omgivelser? De kjemper hver dag for å overleve. Mange av dem mangler vann, mat, helsehjelp og husly", skriver Strand innledningsvis, før han henvender seg til leseren: "Der mistet jeg deg sikkert. Mosambik liksom? Hvorfor skal jeg bry meg med den krisen, når det er så mange andre kriser der ute, tenker du kanskje." Svaret lyder: "Forskjellen er at andre kriser blir snakket om. Krisen i Mosambik er glemt. Derfor bruker jeg litt av fritiden min på å skrive om temaet, og håper du bryr deg."

Videre skriver Strand: "I Capo Delgado-provinsen i Mosambik er det nå desperate tilstander. Ifølge Leger Uten Grenser er provinsen preget av voldelige konflikter og opprør. Væpnede menn driver mennesker vekk fra sine landsbyer, og da flykter de enten sørover til provinshovedstaden, Pemba, eller innover i landet, og da er byen Mueda deres første destinasjon. Før de når frem til Mueda må de fleste gå fire til ti dager gjennom jungelen. De som flykter må ofte dra fra hjemmene sine med bare klærne de har på seg, og uten penger. Ifølge Leger Uten Grenser er årsakene til konflikten i Mosambik sammensatte. Men konsekvensen er tydelig. Nesten 700 000 mennesker har blitt tvunget på flukt. Mange av de som bor der har vært vitne til familiemedlemmer som blir drept foran dem. Andre vet ikke hvor familiemedlemmer befinner seg, og vet ikke om de noensinne får se sine nærmeste igjen."

"Neimen, hei, leser du fremdeles om krisen i Mosambik? Takk for det! De fleste har falt av for lenge siden. Hvorfor er det slik at så få gidder å lese om denne glemte krisen?", spør Strand, og fortsetter: "Jeg tror mange føler seg handlingslammet og tror at de ikke kan gjøre noe med kriser i land de knapt har hørt om. Et menneske kan ikke dele ut rettferdige mengder med sympati til hele verdens befolkning samtidig som de jobber med sine egne liv og drømmer. Dette er trist, men det sier muligens noe om oss mennesker. Vi beskytter oss selv fra tanker om død og krisesituasjoner i land få bryr seg om. Vi kan ikke ta innover oss så mange inntrykk på én gang. Derfor kan ikke alle mennesker ha fokus på et sted, på et problem, på en krise. Det ville uansett vært lite effektivt."

Mot slutten av kronikken håper Strand at flere får øynene opp for hva som skjer i Mosambik: "Spre informasjonen videre! Snakk om situasjonen til de 700.000 menneskene som har blitt tvunget på flukt i Mosambik til familie, venner og kollegaer. Det kan hende det ikke er et passende tema å ta rundt alle middagsbord, men prøv gjerne å spre bevissthet rundt krisen så mange steder du klarer. Og støtt Leger Uten Grenser i deres livreddende arbeid."

Les hele kronikken: Ingen bryr seg – Ytring (nrk.no)

Kilde: nrk.no

Publisert av: Anders Teslo