I våres måtte Siri Moniche Ertzeid kombinere hjemmekontor med hjemmeskole for to funksjonshemmede barn. Med en ny nedstengning av skoler frykter hun at kommunens og skolens dårlige tilrettelegging fortsetter. Ertzeid sier til avisa Vårt Land at det er svært utfordrende å gi to barn oppfølging særlig når ett av barna trenger oppmerksomhet 100%.

 Moren får støtte fra likestillings- og diskrimineringsminister Hanne Bjurstrøm. Hun peker på at det er en form for diskriminering når en gruppe barn får et markant dårligere tilbud enn en annen. Ombudet for Likestilling og diskriminering (LDO) har nylig avdekket at barn og unge med funksjonsnedsettelser ble hardt rammet av smitteverntiltakene som ble innført i vår. I høst har nettopp dette skjedd igjen. Mange av elevene har ennå ikke fått tilbake det samme tilbudet som før nedstengningen i mars. Det har vært vanskelig å få avlastning. Foreldre som allerede yter maksimalt ble ennå mer presset. I førstelinjen står de slitne foreldrene som må sende nok et skjema til nok en instans for å klage på et vedtak, eller begrunnelse fra skoleledelsen. De sårbare barn og unge blir kasteballer i systemet.

Fra Kunnskapsdepartementet innrømmes det at tiltakene for smittevern har gått ut over de yngste med behov for særskilt tilrettelegging. «Dette er kommunenes ansvar», legges det til, Departementet for kunnskap sier de har gitt kommunene ekstra bevilgninger og tiltakspakker for ekstrautgifter til smitteverntiltak. Heller enn å skylde på kommunene, bør regjeringen se på tiltakspakkene og erkjenne at denne gruppen fortsatt ikke har fått en som treffer.

Fellesskapet bør være de praktiske og økonomiske byrdene som blir skyvet nedover på den enkelte familie. Kommune og stat bør heller raskt etablere samkjørte støttefunksjoner for familier det gjelder. Kostnadene for å støtte de familiene det gjelder bør ikke sendes til kommunen. «Der ender for mange av korona-regningene allerede», siesr Hanne Bjurstrøm til Vårt Land.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen