Empo TV

Handikapforbundets ungdom med klar 8. mars appell:

Vi er sterke, stolte og vakre

Foto: PxHere, illustrerende bilde

Foto: PxHere, illustrerende bilde

Marianne Knudsen i Handikapforbundets ungdom hadde en klar 8. mars appell i Trondheim for tre dager siden. Hun ville vise at funksjonshemmedes kamp fremdeles ikke anerkjennes som en likestillingskamp. Hun hevder ifølge Trønderdebatt.no at vi må snakke mer om #meetoo, seksualundervisning og funkiskamp. Knudsen mener at likestillings-kampen må ha plass til å kjempe for mangfoldet i samfunnet vårt.

Publisert:

Sist oppdatert: 15.03.2022 kl 08:55

Snaue fem år er gått siden #metoo-bevegelsen braste inn i norsk medievirkelighet og skapte inntrykk som forandret en hel verden. Kvinner sto bak denne kampanjen, som skulle ta tilbake kvinners styrke og stolthet. I alle samfunnslag sto kvinner sammen. Funksjonshemmede kvinner var ikke en særgruppe som ønsker å stå utenfor, ifølge Marianne Knudsen. Å tilhøre Norges største minoritet gjør ikke kvinner som lever med en funksjonsutfordring passive brukere. -Vi er sterke, stolte og vakre kvinner, sa Marianne Knudsen fra Norsk Handikapforbunds Ungdom i sin 8. mars-appell i Trondheim. Dagbladet kunne gjengi en kampklar kvinne som utrop: -Stå opp for den systematiske trakasseringa og diskrimineringa som skjer hver eneste dag. Det har gått fem år, mye har skjedd og vi har fremdeles en viktig kamp å føre. Vi må ikke noen gang glemme å føre, en interseksjonell kamp. Framfor tilhørere og presse fortalte hun at Jeg heter Marianne Knudsen og jeg er ei skeiv og funksjonshemmet. Jeg er ei kvinne, student, en irriterende søster, jeg er en kollega og ei som jobbe for likestilling og menneskerettigheter. Ofte som funksjonshemma, så blir jeg bare det ene. Jeg blir ikke lengre en kvinne, jeg blir mindre enn et menneske, mer som en bruker, et objekt, en gjenstand med produksjonsfeil. Funksjonshemmede kvinners kamp blir av «mannen i gata» sett på som et velferdsprosjekt og ikke en menneskerettighetskamp. Marianne Knudsen ønsker at kvinnene hun representerer i Handikapforbundet og deres støttespillere må kjempe en kamp på lik linje med alle andre minoriteters kamper gjennom historien. Enda er vi ikke kommet dit.
Funksjonshemmedes kamp anerkjennes ikke som en likestillingskamp og diskriminering mot enkelte kvinner normalisert fordi man ser feil i kropper, biologi og mennesker, fremfor det segregerte samfunnet som har skapt ulikhetene. Artikkelen i Trønderdebatt.no avslutter med Knutsens kunnskap om fakta bak sin Appell. «Nasjonal og internasjonal forskning viser til at funksjonshemmede har et langt dårligere rettsvern enn normalbefolkningen, og at straffesaker oftere avvises av rettsvesenet. Det å grue seg til å gå på fest, ta bussen eller gå til medisinsk behandling eller undersøkelser.»
Knudsen avslutter og oppsummerer i debatt-artikkelen med å si, «Det starter tidlig. Funksjonshemmede kvinner og seksualitet er et ikke-tema. Ens kropp blir sett på som noe klinisk. Noen andre enn deg selv får eierskap til din kropp. Viktige samtaler som man ikke tar. Å være funksjonshemmet blir til noe eget, i stedet for at kropper er forskjellige, at hudfarger, kjønn og legninger er ulikt og at det er det mest naturlige i verden. La oss rive ned barrieren som diskriminerer og forskjellsbehandler. Det er ingen kvinner som er mindre kvinner – høre våre stemmer. Kvinnekamp er bare kvinnekamp når alle kvinner er med på laget.»

Saken er fra Trønderdebatt.

Les hele saken: 8. mars appell

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen