"Disse personene har alle et stort bistandsbehov og er vare for ytre påvirkninger, skriver " starter kronikken med, før styremedlemmene fortsetter: "Begrunnelsen for å opprette Brekkeski og Nordby i sin tid var at dette var personer som ikke kunne bo mer sentralt, da de lett ble negativt påvirket av omgivelsene og "trengte beskyttelse". I realiteten er dette segregering uavhengig av begrunnelse."

Videre skriver styremedlemmene: "Nå planlegger kommunen å plassere flere med lignende utfordringer, sammen med dem som i utgangspunktet trenger ro og stabilitet. Ved å samle flere personer med de samme utfordringer, gjøres situasjonen mer ustabil og utfordrende for alle. Ett av kommunens argumenter for samlokalisering, er at de kan spare fem årsverk og satse på en form for sambruk ved å hente inn personalet fra den ene boligen om det oppstår vansker i den andre. Da har kommunen allerede i utgangspunktet satset på for lav bemanning. Her er det tydelig at økonomien teller, og ikke den enkeltes behov.

Mot slutten av kronikken skriver styremedlemmene: "Personer som i dag bor i Brekkeski og Nordby, trenger mye oppfølging for å ha en best mulig livskvalitet. Det samme gjelder dem som er tenkt flyttet inn i Busoppveien. Ved å samle disse (til sammen 21-22) personene på et lite område, vil trolig alle få et dårligere tilbud. Byggingen av denne typen institusjonslignende segregerte boliger til personer med utviklingshemming strider helt klart med nasjonale føringer etter ansvarsreformen (HVPU) og konvensjonen om rettighetene til funksjonshemmede (CRPD). Kommunen opplyser at de har sett på flere områder for å etablere nye boliger til personene det gjelder, men hevder at de ikke har funnet noe egnet sted. Dette er vanskelig å forstå, og NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) Bærum mener kommunen bør gjøre nye forsøk for å få til en annen og bedre plassering.

Les hele kronikken:

Budstikka.no: Busoppveien, boliger for utviklingshemmede

Publisert av Anders Teslo