Empo TV

Ytringsfriheten skaper barriærer

I en tidligere utgave av Handikapnytt sto det en reportasje om funksjonshemmede som holdt munn fordi de er redde for å bli «straffet» av kommunen.  Mange funksjonshemmede frykter at kommuner og andre offentlige instanser vil svare med ...

Publisert:

I en tidligere utgave av Handikapnytt sto det en reportasje om funksjonshemmede som holdt munn fordi de er redde for å bli «straffet» av kommunen.  Mange funksjonshemmede frykter at kommuner og andre offentlige instanser vil svare med dårligere tjenester og mindre velvilje dersom de fremmer kritikk. Dette har gjort et sterkt inntrykk på lederen i komisjonen for ytringsfrihet.

Kjersti Løken Stavrum er mest bekymret for at noen skal la være å skrive formelle klager. Mange kvier seg til og med for å delta i spørreundersøkelser også. Den formelle rettigheten er på plass i lovene og i samfunnet, og den forstår myndighetene godt. Praktiseringen av ytringsfriheten er utfordrende, mener Løken Stavrum. Funksjonshemmede har fortalt om alt fra hat og hets i sosiale medier til forhold til arbeidsgiveren.– Den reelle ytringsfriheten er den retten man har til ikke å bli utsatt for represalier fra andre, sier hun videre. Hun oppfordrer dem som sitter og fordeler ressurser som er knappe eller attraktive, til å lære seg å gjenkjenne selve ytringsfriheten når en enkeltperson klager eller prøver å få oppmerksomhet om situasjonen sin.

Det handler om de mer uformelle barrierene som det kan være vanskeligere å få tak på. I de verste tilfeller kan trusler mot ytringsfriheten handle om direkte sensur og straff.– Hvis rettighetene blir tydeligere, blir det lettere slik at kritikk ikke oppfattes som urimelig når den er knyttet til klargjøring av rettigheter og hva man har krav på, sier Kjersti Løken Stavrum til Handikapnytt.

Les hele saken her: handikapnytt.no/leder-i-ytringsfrihetskommisjonen-det-gjor-et-sterkt-inntrykk/

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen