Beat for beat
Jeg heter Elias Veine Wiig, og jeg er Norges største Beat for Beat-fan, det har jeg vært siden 2002. Det begynte med at jeg synes bl.a at kamerakrana var veldig spennende, og kamerabevegelser, panorering, tilt og kjøring, og hvordan det ser ut ...
Publisert: 19.02.2021 kl 08:50
Jeg heter Elias Veine Wiig, og jeg er Norges største Beat for Beat-fan, det har jeg vært siden 2002. Det begynte med at jeg synes bl.a at kamerakrana var veldig spennende, og kamerabevegelser, panorering, tilt og kjøring, og hvordan det ser ut på skjermen. Jeg synes også det var veldig spennende med fargene som skiftet i studio, og egentlig TV-studioer generelt. Og at noen TV-skjermer ble blå og andre røde. Jeg skjønte ikke på det tiden så mye av hva det handlet om og innholdet, fordi jeg var så liten. Men jeg synes det var facinerende. Veldig, veldig facinerende, og jeg ble kjempe-interessert.
Senere i livet ble jeg også interessert i quiz, og musikk-oppgaver, og da begynte jeg å se BfB på en helt annen måte enn tidligere. Nå synes jeg det er utrolig gøy med humoren, og spennende med oppgavene. Selvfølgelig henger interessen for kameraene og studio fra barndommen fortsatt igjen. Noe annet som var litt tilfredsstillende også, faktisk, var når Ivar bladde i poengtavlene.
Jeg husker tidlig på 2000-tallet at jeg gikk på et familiekor i et bedehus i Onsøy, kalt Skontorp Bedehus. Det var på fredager, og etter koret var ferdig for kvelden, så var det rett hjem til Beat for Beat på TV.
Jeg har egentlig hele livet vært glad i musikk. Det at jeg elsker musikk er en mega stor bonus.
Når Ivar Dyrhaug ledet programmet… det er litt vanskelig å forklare. Jeg likte ivrigheten, humoren, stemningen, varmen, underholdningen, osv. Når Atle Pettersen tok over så ble det ikke dårligere, og heller ikke bedre. Jeg synes det alltid har vært på sitt beste hele tiden. Det er noen småting jeg har reagert litt på etter Atle tok over, som har forandret programmet litt, men det er ikke noe big deal. Jeg var optimistisk og så framover når Atle skulle ta over, og tok over.
Når bandet ble skiftet ut, ble jeg for første gang skeptisk, fordi det er den største forandringen som noen sinne har skjedd i Beat for Beat, bortsett fra utskifting av studio-design og layout. Men det tok ikke lang tid før jeg ble varm i trøya, og likte det nye bandet like godt. Det er liksom ingen ting som kan snu BfB til det negative for meg, bortsett fra at det ikke går i det hele tatt for tiden. Det er det eneste jeg reagerer på. Håper det kommer tilbake igjen snart.
Når det gjelder Ivar og Atle synes jeg begge har like mye energi, så det er bra. Atle er yngre, så han har enda mer energi også i kropp og bevegelser. Ivar Dyrhaugs splitthopp, og Atle Pettersens danser. Hele stemningen og humoren de begge skaper og skapte i studio. Jeg liker det.
Mye av grunnen til min enorme over gjennomsnittet store interesse for programmet er at jeg har Asperger Syndrom. Når en person med Asperger syndrom blir facinert av noe, så ender det ofte med å bli en kjempestor interesse og veldig viktig for den personen. Når jeg var liten, og synes Beat for Beat var veldig spennende, så tok det helt over. Det har endt med at jeg har vært publikum i studio 59(!) ganger.
Beat for Beat med Ivar Dyrhaug
Terningkast: 6
Beat for Beat med Atle Pettersen
Terningkast: 6
Beat for Beat-bandet med kapellmester Trond Lien
Terningkast: 6
Beat for Beat-bandet med kapellmester Eirik Kiil Saga
Terningkast: 6
Skrevet av Elias Veine Wig i hjemmekontor