I eventyrene, er det alltid hverdagsheltene som blir pålagt umulige oppgaver og klarer av en eller annen merkelig grunn og gjennomføre dem! Dette er vanskelig og tro på, og det er vel derfor vi lar eventyr være eventyr og liker det så godt! Det og kunne drømme seg bort fra realiteten er viktig i en hverdag som stort sett kjennes kliss lik, år ut og år inn.

Men hva med en virkelig fortelling der en helt vanlig mann blir til en eventyrhelt helt uventet, fordi han har det ene som skal til for å redde byen han bor i? Nei, jeg snakker ikke om noe magisk eventyrinstrument som helten får av ei 100 år gammal kjerring med meterlang nese, men derimot noe så vanlig som ett litt for stort eple! Kunne det blitt spennende? Spør du meg, så ja! Bøker om en altfor stor frukt er i vinden som aldri før! I en tid med Kjempestore Pærer og Verdens Største Ferskener, vil jeg gjerne få løfte frem ei søt lita billedbok fra året før jeg ble født 1986, som altså handler om et digert eple, og ikke minst om mannen som ønsket seg dette eple. Men jeg tror aldri han hadde ønsket seg det i så stor grad, (bokstavelig talt)!

Møt Walter som er en fattig stakkar som knapt nok eier nåla i veggen, men prøver så godt han kan å se lyst på tilværelsen ved og ta så godt vare på det vesle han har. I Walters tilfelle er det epletreet sitt. Han eier nemlig bare en eneste ting her i verden, og det er et epletre. Et nusselig lite epletre som han pleier som om det var barnet sitt, med nok vann, sollys og luft. Noe han har gjort i mange år, dessverre helt forgjeves og uten resultater for treet har nemlig aldri båret frukt! Ikke lett å være stakkars Walter, når han vår etter vår kan se over gjerdene til naboer, rike på store eplehager med utallige trær, så kritthvite av blomster at det ser ut som snøen har falt der inne. Hva i all verden er det Walter gjør galt? Situasjonen er ikke noe bedre om høsten, når naboene bærer hjem mer frukt en de klarer å spise og Walter må stå sulten og trist tilbake. Han ønsker og han ønsker, men aldri skjer det noe! Ikke før det en vårmorgen, tydeligvis må ha vært noe eller noen som har tenkt at nå har Walter fått nok, og rett og slett bestemt seg for og bønnhøre ham! Han står opp, titter ut av vinduet og treet har fått blomst! Riktignok bare en eneste blomst, men det er nok for Walter, og hvis dere leser resten av denne nydelige lille boken vil dere snart skjønne att den ene blomsten, er mer en nok for hele byen! Det hender jo at ønsker går i oppfyllelse, og nå hadde altså Walter flaks! Men hvor lenge var Adam i paradis?

Blomsten utvikler seg til et eple så stort, at det blir mer en Walter klarer å stri med. Ikke får han høstet det, fordi det er for tungt for ham og bære til torgs, og han kan heller ikke spise det fordi han rett og slett blir kvalm av ensformig kost! Hva skal han gjøre med det? Det er her den eventyrlige delen av denne nusselige lille historien begynner, og jeg vil ikke røpe mer, da jeg synes dere skal lese resten selv for å finne ut hvordan det går!

Denne boka hadde bestemor! Når jeg var liten og besøkte henne, var dette den første boka jeg sverget til hvis jeg kjedet meg, og historien tok meg like mye hver gang jeg leste den. Den rører meg enda, og viser at drømmer kan gå i oppfyllelse, bare man ønsker sterkt nok.

Forfatteren Janosch var polsk og blant annet kjent for “Den Vesle Bjørnen og Den Vesle Grisen” som gikk på Barne-TV på NRK en gang i tiden. Illustrasjonene hans, er like vakre som teksten, og jeg tror aldri jeg har kommet over noen billedbok der tekst og bilde utfyller hverandre så til de grader, som akkurat her! Ta deg et eple og få med deg slutten, enten ved å dra dit du vet, eller ved og klikke her:

nb.no : Mannen som ønsket seg et eple

GOD FORNØYELSE !

Skrevet av Mattias Damsgaard Woodson