Funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn har innskrenket frihet i velferdssystemet

Handikapnytt møtte Sadia Jabeen Iqbal i Norges Handikapforbunds lokaler på Galleri Oslo. Sadia er godt kjent i disse lokalene. Som ansvarlig for prosjekter for å inkludere flere med minoritetsbakgrunn både i NHF og i Norges Handikapforbunds Ungdom, har dette vært hennes arbeidsplass i perioder.

 At personer med funksjonsnedsettelser først og fremst trenger hjelp, og da i betydningen hjelp fra familiemedlemmer, stikker dypt i flere minoritetsmiljøer og ikke minst i det hun selv tilhører. Forventningen om å skulle være takknemlig for familiens hjelp kan holde noen tilbake fra å søke ordningene som det norske velferdssamfunnet stiller til rådighet. I tillegg kommer kultur- og språkbarrierer. Velferdsstaten har en sterkere forventning om at familiene skal stille opp når en person med funksjonsnedsettelse har innvandrerbakgrunn. Det hevder Sadia Jabeen Iqbal. Som nyvalgt varamedlem til Handikapforbundets sentralstyre er hun historisk. Men det er ikke bare i minoritetsmiljøene at dette synet på familiens ansvar er levende. Sadia har merket seg at også ansatte i velferdssystemet kan ha en sterk forventning om at minoritetsfamilier tar vare på sine.

– Et eksempel: Jeg var med noen på et møte i Nav der saksbehandleren foreslo at andre familiemedlemmer kunne hjelpe vedkommende på skift. Og selv fikk jeg avslag på støtte til førerkort tre ganger fordi de mente at faren min har bil og kan kjøre meg. Det er alvorlig, fordi vår frihet som funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn blir feid til side fordi vi forventes å ha så tette bånd med familiene våre.

Sadia ble valgt inn som 1. vararepresentant til sentralstyret på landsmøtet i juni. Hun er den første personen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som har et så sentralt verv i organisasjonen. Dette er et faktum Sadia selv både er klar over og anerkjenner betydningen av. Samtidig er hun ikke bare begeistret for hva det fører med seg. – Det kan bli begrensende å være «minoritetsrepresentanten». Selvfølgelig ønsker jeg å bidra til mer mangfold og inkludering på toppen av organisasjonen, men når man er kvinne, funksjonshemmet og har en minoritetsbakgrunn, blir man ofte satt i bås, sier hun

Fra før har hun mange verv på ulike nivåer i politikk og samfunnsliv. Nestleder i det sentrale Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune, styremedlem i SVs Funkisnettverk og medlem i Helse- og sosialkomiteen i Ullern bydel, for å nevne noe.

Da hun sa ja til NHFs valgkomite, var det først og fremst fordi hun ønsker å lære mer om beslutningsprosessene i styret som manøvrerer NHF-skuta mellom landsmøtene. – Jeg vil ikke bli et mangfoldsalibi. NHF kan ikke forvente at jeg skal representere alle med minoritetsbakgrunn. Det skal ikke bli slik at nå har vi fått Sadia som vara til sentralstyret, så nå er vi plutselig blitt en mangfoldig organisasjon. Det ansvaret er for stort for én person, og det er for stort til bare å legge på tillitsvalgte, slår hun fast.

– Hvorfor har vi ikke en dedikert stilling til å arbeide med mangfold? Og hvorfor er det ingen ansatte i NHF med innvandrerbakgrunn, ikke engang i internasjonal avdeling som jobber med bistand? Sadias eget svar på disse spørsmålene er at NHF ikke så behovet for større mangfold tidlig nok og tydelig nok. Men det er ikke for sent. – Jeg vil gjerne bidra til at NHF kan tenke nytt.

Saken er fra Handikapnytt

Les hele saken funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn blir overlatt til familiene sine

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen