I el-scooteren er Gunn redd i fotgjengerfeltet

Lie tror det i stor grad skyldes uvitenhet, at mange ikke vet at funksjonshemmede må benytte denne typen scootere, men er likevel definert som gående i trafikken og biler må stoppe for disse scooterene i fotgjengerfelt. Også Jan Henrik Jensen tok opp dette temaet på på egen Facebook-side og i et leserrinnlegg i Lindesnes Avis tidligere i januar.

 «Noen presser seg foran meg når jeg er i fotgjengerfeltet, mens andre stanser i god tid og vinker meg over. 80–90 prosent av de hensynsfulle er faktisk yrkessjåførene, kjørende i alt fra gigantiske trailere og busser til taxier og varebiler. Det er fantastisk hyggelig og trygt og godt», skriver han. Ved å rose yrkessjåfører, håper han at andre bilister vil følge deres eksempel og bli like bevisste og vise mer hensyn i trafikken. Jensen, som har jobbet i reklamebransjen i 30 år, er bevisst på virkemiddelet. – Jeg vet at ros hjelper hvis man skal få andre med seg. Det er det gode eksemplets makt, sier han til Handikapnytt. Han merker at han må stadig være på vakt. For noen uker siden holdt han på å bli kjørt ned i et gangfelt. Bilen måtte bråbremse og stoppet en halv meter foran han.

Gunn Farestad Lie roser også yrkessjåførene, som hun opplever har en helt annen holdning enn mange andre bilister, som til og med kan sende stygge blikk i hennes retning. Det kan hun oppleve å få fra fotgjengere også. Når hun kjører på fortauet, er det som om de gående lurer på hva hun gjør i deres felt. Hun er definert som gående derfor er det nettopp fortauet hun skal benytte. Scooteren fungerer som hennes bein når hun bruker den. Hun er selv bilkjører, og ser at det er lett å oppfatte rullestol og en firhjuls el-scooter som to ulike ting i trafikken. Det er det derimot ikke. Gunn Farestad Lie ble scooterbruker etter å ha hatt alvorlig sykdom. Nå er hun frisk, men beina er ikke som før. For henne har det vært en tilvenning bare å skulle sette seg på en slik scooter. Det gjør det ikke enklere å føle seg uglesett.

Da hun snakket om saken med Lindesnes Avis tidligere i januar, håpet hun at økt bevissthet hos bilister og gående ville gjøre en forskjell. Og like etter at avisa skrev om utfordringene el-scooterkjørere møter, synes hun forskjellen i lokalmiljøet var merkbar. – Bilistene var så hensynsfulle, de stoppet, smilte, og jeg følte at jeg hadde godt tid på å komme meg over, forteller hun til Handikapnytt. Jan Henrik Jensen har opplevd akkurat det samme. 

Saken sto i Handikakpnytt.no

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen