I ny lov foreslås det at universiteter og høgskoler fortsatt plikter å tilrettelegge for at funksjonshemmede skal kunne ta høyere utdanning, så sant det ikke blir for dyrt. Vi vet hva det betyr i dag. Stortinget skal nå behandle ny lov om tilrettelegging for funksjonshemmede ved høgskoler og universiteter. Til nå har det vært opp til de høyere utdanningsinstitusjonene å bestemme dette selv. De funksjonshemmedes rettigheter er for viktige til å bli delegert til styrebeslutninger i universitets- og høgskolesektoren, mener Politisk rådgiver i Uloba Martine Eliasson .

Alle som representerer funksjonshemmede er overrasket over at de funksjonshemmedes rettigheter knapt er omtalt i stortingsmeldingen og lovproposisjonen. -Vi utgjør omlag 20 prosent av de som kan søke høyere utdanning, og er den klart største gruppen unge som opplever det som krevende å velge og vanskelig å fullføre høyere utdanning. Dette er ikke noe staten Norge kan delegere gjennom lovbestemmelser til det enkelte universitet eller den enkelte høgskole. Isteden må det settes krav og sikres tilsyn og kontroll som gjør at flere funksjonshemmede kan velge og fullføre høyere utdanning. Etter artikkel 24 i CRPD-konvensjonen har Norge en kontinuerlig og proaktiv forpliktelse til å fjerne det som står i veien for retten til utdanning. Og med endring av kultur, politikk og praksis for å kunne legge til rette for og faktisk inkludere alle elever og studenter.

Loven som nå eksisterer, og i all hovedsak foreslås videreført, sier at universiteter og høgskoler plikter å legge til rette for at funksjonshemmede skal kunne ta høyere utdanning – men innenfor det som beskrives som rimelige kostnadsmessige rammer for den enkelte institusjon. Dette kan bety dårlig tilrettelegging. Mange opplever at det eksisterer barrierer som gjør det umulig å velge høyere utdanning. På samme måte som på mange områder i samfunnet bør det etableres standarder i samarbeid med de funksjonshemmede som grunnlag for krav til tilrettelegging ved universiteter og høgskoler.

Det handler om at alle skal kunne leve et spennende og trygt studentliv. Det bør føres tilsyn og kontroll med at universiteter og høgskoler følger disse kravene. Noen kan mene at det griper inn i selvstendigheten til universiteter og høgskoler, men selv universiteter og høgskoler med betydelig selvstyre er forpliktet av de folkerettslige forpliktelser Norge har.

Et annet område som heller ikke er berørt i forbindelse med styringsreformen er det behov og den rett funksjonshemmede har på assistanse for å kunne leve og lære som andre studenter. Få unge med assistansebehov får nok BPA-timer til å være student.

For å klare å stå i et utdanningsløp er det å ha tilstrekkelig assistanse svært viktig. Mange trenger assistanse på studiestedet, men det er også viktig å ha nok assistanse ellers i hverdagen for å sørge for at den går rundt. Først da er man i stand til å ta en utdanning. Derfor er BPA en viktig nøkkel for at Norge skal oppfylle bærekraftsmålene med tanke på funksjonshemmede.

Les hele saken: Funksjonshemmede trenger reell rett til utdanning

Saken er fra khrone.no

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen