Økt egenandel for nødvendige hjelpemidler

Arbeids- og sosialdepartementet har gitt et konsulentselskap oppdrag om å beregne og evaluere egenandeler for aktivitetshjelpemidler. Konsulentselskapet har anbefalt departementet å øke andelen opp til 5000 kroner. Det vil føre til at flere brukere får tilgang til aktivitetshjelpemidler. «Selv en mindre økning i egenbetalingen vil kunne medføre at færre får råd til aktivitetshjelpemidler», rapporterer konsulentselskapet. Noen vil dermed ikke ha råd til å søke om hjelpemidler som skal gi dem et mer aktivt liv.

Konsulentselskapet har regnet på et eksempel der egenandelen økes fra dagens 4000,- til 5000,- kroner. De har beregnet at etterspørselen etter aktivitetshjelpemidler reduseres, men ikke så mye som Regjeringen opprinnelig begrenset potten til. Egenandelen utgjør en begrenset andel av kostnadene og har vært uendret i flere år, forteller Erik M. Sæther til Handikapnytt i en e-post. De siste årene er det blitt satt av cirka 50 millioner kroner hvert år i statsbudsjettet til aktivitetshjelpemidler for voksne. De siste par årene har ikke det vært nok, og i år sørget man for en dobling til totalt 100 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, slik at pengene holdt til august. Dette er fortsatt altfor lite for å møte behovet, som i følge konsulent-rapporten er på cirka 200 millioner kroner i året. Behovet er altså større enn det som blir bevilget.

I rapporten gir både Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sine synspunkter på ordningen. Begge organisasjonene mener Aktivitetshjelpemidler bør finansieres av en overslagsbevilgning som andre hjelpemidler. De mener at taket på egenandeler bør beholdes på 4000 kroner som i dag. Rapporten peker samtidig på at dette vil gjøre ordningen mye dyrere fordi det blir stadig flere eldre som trenger hjelpemidler og fordi det kommer stadig nye og mer avanserte hjelpemidler. «Dagens tak er altså allerede høyt for mange med lave levekår og høye ekstrautgifter. Taket må derfor ikke øke og taket (4000 kroner) må ikke tas bort argumenterer NHF og FFO i rapporten.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen