Matvareprogrammet - viktigere enn noen gang før

"Nobels fredspris er en høythengende pris, uoppnåelig for de fleste av oss. Men mange av prismottakerne er helt vanlige mennesker - som har klart å bruke engasjementet sitt til noe positivt. Vi har alle noe å lære av dem, kanskje særlig akkurat nå, skriver Fløgstad innledningsvis.

Videre skriver hun: "En internasjonal pandemi truer helsa og livene våre, og legger enorme begrensninger på hverdagen vår. Klimakrisen krever handling og reduserte "privilegier" for å hindre en katastrofe. Forskjellene øker. Vi ser økende mistillit og opprør mot institusjoner og det bestående i mange land. Destruktive krefter får mer plass. Sosiale medier anklages, med rette, for å skape ekko-kamre hvor likesinnede ytterliggående bringer ved til hverandres bål."

"Akkurat nå", skriver Fløgstad videre, "når maktesløshet og sinne truer med å ta overhånd, trenger vi heltene mer enn noen gang. Vi trenger bevisene på at enkeltmennesker betyr noe. Og vi trenger å bli minnet om at enkeltmennesker kan bryte gjennom og få med seg folk på en positiv endring. I USA fikk en enkelt kvinnes engasjement flere hundre tusen til å stemme i staten Georgia til å registrere seg for å stemme i presidentvalget. En ung, skolestreikende jente i Sverige har satt klima på verdens agenda som ingen andre. Begge deler er talende bevis på at enkeltpersoners engasjement betyr noe, og kan føre til store endringer."

Fløgstad trekker frem en enkeltperson og en duo, som har det til felles at de har blitt tildelt Nobels fredspris. "Malala Yousafzai var en ganske vanlig skolejente i Swat-dalen nord i Pakistan, der Taliban hadde overtatt kontrollen. Etter at hun ble skutt av Taliban på vei til skolen og ikke lot seg skremme til taushet, ble hun kanskje verdens kanskje fremste symbol på kampen for jenters rett til utdanning. Hun ble også historiens yngste fredsprisvinner og en inspirasjon for barn og unge over hele verden."

"I Nord-Irland opplevde Betty Williams og Mairead Corrigan også noe som skulle snu opp ned på livet. En dag i august 1976 kom en bil susende nedover gata der Betty Williams bodde. Inne i bilen satt en mann som tilhørte IRA. Han ble forfulgt av væpnede menn. Et skudd falt. Bilen forsvant med den hardt skadde sjåføren hengende over rattet og traff en mor og hennes tre barn. Moren overlevde, alle de tre barna døde. En av naboene som styrtet til for å hjelpe var Betty Williams. Mairead Corrigan var barnas tante. Sammen bygget de to kvinnene opp en grasrotbevegelse for å stanse volden i konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland."

Når Fløgstad oppsummerer fredsprisvinnerne, skriver hun: "Malala, Wkilliams og Corrigan opplevde opprivende angrep på sin egen frihet. De kunne ha reagert med maktesløs fortvilelse eller destruktivt sinne. I stedet snudde de engasjementet sitt til noe positivt, de fikk andre med seg og skapte en positiv kraft for endring i verden." Om årets fredsprisvinner skriver hun: "Årets fredspris går til Verdens Matvareprogram, som har et større og viktigere oppdrag enn noensinne. I kjølvannet av pandemien øker antall mennesker som sulter. Og selv om årets vinner er en stor FN-organisasjon, er ikke budskapet om enkeltmenneskets kraft mindre relevant. Verden gjennomlever en krise som bare kan løses gjennom samarbeid og gjennom at hver enkelt av oss bidrar."

Les hele kronikken: Heltene trengs mer enn noen gang – Ytring (nrk.no)

Kilde: nrk.no

Publisert av: Anders Teslo