Bokanbefaling: Jakten på de skjulte vaffelhjertene!

Det er aldri noe moro å flytte til ett nytt sted. Du må reise vekk fra trygge omgivelser, mennesker du kjenner godt og er glad i og steder du er kjent på og kan ut og inn som din egen bukselomme. Det som møter deg er en hel blokk, stappfull av ukjente folk som du ikke aner hvordan er, et nabolag du lett kan gå deg bort i, samt frykten for att ingenting vil bli som før, og at det vil ta evigheter og tilpasse seg det nye miljøet! En ting man har altfor lett for å glemme i en slik situasjon, er det faktum at man også måtte igjennom alt dette da man flyttet til det trygge stedet man nå har flyttet fra, en gang i tiden! Mulig man har fortrengt det fordi det er så lenge siden, men faktum er at har man klart det før, har man erfaring, og vil med all sannsynlighet klare det igjen! Særlig hvis man har en smart pappa som med litt god gammeldags hobby psykologi pønsker ut en måte de små kan utforske etasjer og fremmede upløyde åkere på, mens foreldrene sjauer flyttelass og installerer seg.

Pappaen det er snakk om her, har to barn han har kalt Marit og Jon-Jon. De har nettopp flyttet til den store byen og er sånn passe fornøyd med situasjonen. De er vant til drabantbyens skråtak og trevegger, store åpne plasser og løpe og leke på, samt små nabolag der alle kjenner alle. Nå venter en ny og ukjent verden fylt med stål, betong og sist men ikke minst NABOER! En hel blokk med naboer som man ikke aner noen ting om og kanskje ikke vil ane noen ting om! Men pappa er smart, han foreslår og lette litt på sinnsstemningen ved og smelle i hop ei vaffelrøre før flyttekjøret tar til. Men det er lettere sagt enn gjort, når alt bare er esker, kaos og tomme rom og ingen har hatt tid til å handle enda!

Det er da pappa får den GENIALE ideen og sende ungene på oppdagelsesreise rundt i etasjene og rett og slett jakte på ingredienser. Siden barna har ett konkret ærend, blir det kanskje ikke så skummelt med alle de nye fremmede menneskene de må treffe, hvem vet? Kanskje en ettermiddag kan bli til en jordomseiling?

Forfatter Jan Kjærstad viser oss at en høyblokk er som en verdensdel. Det bor det folk av alle raser og alle kjønn, og man skal være ytterst forsiktig med å dømme før man kjenner noen! Jeg vil ikke røpe for mye, men jeg kan si så mye som at Marit og Jon-Jon får en opplevelse for livet denne ettermiddagen, og lærer mye mer om verden vi bor i og menneskene som bor der på noen få timer, enn det man vanligvis gjør i løpet av en hel dag på skolen! Kanskje dette kunne være noe og tenke på for andre også? Invitere nye naboer på vafler de må sponse selv! Da bidrar alle, og alle blir kjent UTEN at det oppstår kleine situasjoner!

Boka kom ut i 1989, og er illustrert av Vivian-Zahl Olsen.  Jeg kan ikke annet en og si spenn fast sikkerhetsbeltene, og reis jorda rundt uten å røre deg av flekken! finner dere boka på biblioteket, eller dere kan lese HELE boka på hjemmesidene til Nasjonalbiblioteket i Oslo her:

nb.no : Jakten på de skjulte vaffelhjertene

Skrevet av Mattias Damsgaard Woodson