Empo TV

Nå kan alle gravide ta omstridt fostertest

NIPT- testen kan blant annet avdekke om fosteret har Downs syndrom ved å teste fosterets DNA (arvestoff). NIPT-testen (non invasiv prenatal test) kan avdekke om fosteret har risiko for Downs syndrom eller andre kromosonavvik. Testen var fram til ...

Empo TV
Empo TV

Publisert:

NIPT- testen kan blant annet avdekke om fosteret har Downs syndrom ved å teste fosterets DNA (arvestoff). NIPT-testen (non invasiv prenatal test) kan avdekke om fosteret har risiko for Downs syndrom eller andre kromosonavvik. Testen var fram til juli i fjor forbudt i Norge. Med noen få unntak: Gravide over 38 år, og de som allerede har barn med kromosomavvik kunne få den.

I fjor fikk Norge ny bioteknologi-lov som ga alle gravide lov til å ta testen i Norge, og private rett til å tilby den. Det skjedde etter en heftig debatt. Motstanderne av loven fryktet at nesten alle fostre med Downs syndrom blir abortert bort hvis flere får ta testen.

Tall fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Ahus viser at nesten en tredjedel av kvinnene som kommer til dem har tatt NIPT-test i utlandet. – Det viser at det er stor interesse, sier overlege Vasilis Sitras ved fostermedisinsk avdeling på OUS. Sykehuset får mange henvendelser fra kvinner som ønsker testen, og klager på at ikke alle kan ta den hos dem.

Det er flere etiske dilemma ved denne testen. 9 av 10 kvinner i Norge som får beskjed om at fosteret de bærer har Downs syndrom, velger å ta abort. Kromosomfeilen kan avdekkes tidligere og tryggere ved en NIPT-test.  

Men motstanderne av NIPT-testen mener den kan føre til et sorteringssamfunn. De frykter at endringen av loven vil føre til en nedgang i antall barn født med Downs syndrom i Norge. Det skjedde i Danmark, hvor antall barn født med Downs syndrom er blitt halvert etter at de åpnet for mer fosterdiagnostikk.

NIPT-testen gir et svært sikkert svar (rundt 99 prosent). Men for å være helt sikker på at diagnosen er riktig må en fostervannsprøve til.  

Fostervannsprøven er mer komplisert og tas fra innsiden av kroppen. Prøven øker risiko for spontanabort med om lag 0,5 til 1 prosent. 

Norge var lenge et av landene i Europa med strengest regler rundt hvem som fikk ta NIPT-testen. Men i 2020 ble det vedtatt at alle skal få lov til å ta den.  NIPT-testen skal ikke tas før uke 10 i svangerskapet. Tidligere ble testen kun tilbudt kvinner som hadde påvist høy risiko for å bære frem barn med alvorlig arvelig sykdom eller kromosomavvik 

 Nå kan alle kvinner ta testen, men da med full egenbetaling. Totalt koster det den gravide mellom 7000 og 8000 kroner.  

Den blir gratis for gravide som er 35 år eller eldre ved termin i løpet av 2021. Siden 2017 har den vært gratis for gravide med medisinsk grunn til å ta den. Foreløpig er det kun private aktører som tilbyr testen til alle gravide. 19 virksomheter har så langt søkt om godkjenning av Helsedirektoratet til å utføre en NIPT-test. Tre har fått søknaden innvilget og den første testen ble utført i august 2021.

En av årsakene til den høye prisen er at NIPT-prøven må tas sammen med ultralyd-test tidlig i svangerskapet. For prøven viser bare spesifikke kromosomavvik. Ikke annet som kan være galt.

Kilde NRK

Les hele saken: Nå kan alle gravide ta NIPT-test i Norge

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...