Empo TV

Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes rettigheter krever en sterk statsråd

Mennesker med utviklingshemning har ventet minst siden 2002 på tiltak som sikrer at livssituasjonen kommer i samsvar med målsetningene til stortinget. Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes rettigheter kommer til våren. Det kreves en statsråd ...

Publisert:

Mennesker med utviklingshemning har ventet minst siden 2002 på tiltak som sikrer at livssituasjonen kommer i samsvar med målsetningene til stortinget. Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes rettigheter kommer til våren. Det kreves en statsråd med et sterkt departement og stor innflytelse på andre departementer for å få oppfylt målene i denne stortingsmeldingen, mener Jens Petter Gitlesen i Nfu.

Forskerne Tøssebro og Lundeby dokumenterte allerede for 18 år siden at situasjonen for utviklingshemmede var i ferd med å komme i konflikt med nasjonale politiske målsetninger på feltet. Boligpolitikk, kommunenes tjenester for mennesker med utviklingshemming og svak kontroll uten konsekvenser ved tilsyn er forhold som ikke har forandret seg vesentlig ifølge forskernes rapport.  

Boligpolitikken er svært sentral. Hjemmet er det stedet en tilbringer størstedelen av livet. Tjenestene blir ofte organisert ut i fra hjemmet, spesielt for det store flertallet som bor i bofellesskap. Kommunene har ansvar for tjenestene. Mennesker med utviklingshemning har trygdeytelsen "Unge ufør" og er økonomisk støtte for å kunne etablere seg. Husbanken har gode støtteordninger, men alle forutsetter kommunal velvilje. I kommunen kan det være mangel både på innsikt og velvilje. For dem med en viss oversikt med feltet, er det lett å svare at styringssystemet ikke fungerer. Systemene blir heller ikke bedre så lenge statlige myndigheter ikke tar grep som sikrer de nødvendige forutsetningene for gode tjenester. En må konstatere at den politiske ledelsen i kommunene ikke kjenner feltet de er satt til å styre, mener Jens Petter Gitlesen.

Kommunenes fokus er i liten grad på selvbestemmelse og likestilling. Ivrige konsulenter forteller kommunene hvor mye de skal spare på å bygge stort, dette til tross for at det aldri er dokumentert noen stordriftsfordeler. Kommunepolitikerne sluker ukritisk tankene om stordriftsfordeler. Få er klar over at stordriftsfordelene det snakkes om består i å ikke gi individuelle tjenester. Det at utviklingshemmedes selvbestemmelse blir ignorert, vektlegges ikke. I motsetning til alle andre grupper, så er det kommunen som bestemmer hvor, hvordan og med hvem mennesker med utviklingshemning skal bo sammen med, sier Gitlesen. Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsynene av de kommunale tjenestene. I oppsummeringsrapporten fra det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemning i 2016, legger Statens helsedirektorat byråkratspråket til side og stiller i klare ordelag spørsmål om styringssystemet i det hele tatt fungerer: Kommunene kan fungere dårlig, men staten trenger ikke være bedre. Når statlige myndighetene ikke har kommet med effektive virkemidler på 18 år, så viser det manglende fokus, handlingslammelse og uvilje til styring.

Arbeidsmarkedspolitikken, trygdesystemet, vergemålsordningen og skolelovgivningen er et statlig ansvar. Heller ikke på disse områdene har utviklingen vært i samsvar med målsetningene. I st.meld. 47 (1989-90) ble det lovet at arbeidstilbudet skulle bygges opp etterhvert. I dag er andelen utviklingshemmede i jobb, omtrent som i 1990. Vergemålsloven kom i fokus med VGs avsløringer i Tolgasaken og Riksrevisjonens rapport med vergemålsreformen. Lite har skjedd siden dengang.

Avluttningsvis håper Gitlesen at kultur- og inkluderingsminister Abid Raja makter å gjøre  en god jobb, så vil den kommende stortingsmeldingen  vise en vei som  kan sikre en utvikling i samsvar med nasjonale politiske målsetninger  og internaasjonale forpliktelse.  Makter kultur- og inkluderingsminister Abid Raja å gjøre en god jobb, så vil den kommende stortingsmeldingen vise en vei som kan sikre en utvikling i samsvar med nasjonale politiske målsetninger og internasjonale forpliktelser. Vi vet at informasjonstiltak og veiledere på langt nær er nok. Det kreves effektive virkemidler som lovendringer, budsjett, effektive kontroll- og rapporteringer, ifølge Gitlesen.

Saken er hentet fra Nfus hjemmeside

http://www.nfunorge.org/Om-NFU/NFU-bloggen/svenneproven/

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen