Empo TV

Frykter at utviklingshemmede beboere er på vei tilbake til et liv på institusjon

Neste år er det 30 år siden HVPU-reformen (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) ble vedtatt. Formålet med reformen var at personer med utviklingshemming fra nå av skulle slippe å bo på institusjon, og istedenfor eie sin egen bolig i et alminnelig nabolag. Men nå - 25 år etter at reformen skulle ha vært fullført - frykter men at institusjonene kan være på vei tilbake.

Publisert:

- Utviklingen går feil vei, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap). Han mener at botilbudet for personer med utviklingshemming begynner å minne mer og mer om institusjoner - noe som er i strid med den vedtatte politikken. - Dette er en situasjon vi må ta tak i, sier Hagebakken, som i et skriftlig spørsmål tok opp saken med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (Høyre). Her spør Hagebakken om regjeringen har vurdert å gjøre noe for å "hindre reinstitusjonalisering av mennesker med utviklingshemming og sikre en utvikling i samsvar med nasjonale føringer, internasjonale forpliktelser og vår gjeldene nasjonale boligpolitikk?"

Svaret som Astrup ga inneholdt ingen konkrete tiltak som Hagen etterlyste. I stedet viste kommunalministeren til at regjeringen ville sørge for å skaffe mer kunnskap. - Svaret viser at han forstår at det er noen utfordringer her. Men det holder ikke med flere rapporter. Vi trenger handling, sier Hagebakken.

Hagebakken er ikke den eneste som slår alarm. Torsdag 10. september ble det arrangert et webinar (seminar via internett) under ledelse av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), der man satte søkelyset på bosituasjonen til personer med utviklingshemming. Professor Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning fortalte her at bofellesskapene har blitt større siden midten av 90-tallet. Nå for tiden er det i gjennomsnitt 8 personer som bor sammen, og oftere blir bofellesskapene plassert nær hverandre, og noen ganger til og med i samme bygning. - Å bygge for flere enn ti, ble knapt nok gjort under institusjonsomsorgen etter 1980, sa Tøssebro.

Også Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) bekrefter at utviklingen går i feil retning. - Den største mengden klagesaker vi behandler, handler om å få ha et eget hjem, å få beholde det så lenge du ønsker og ikke bli tvunget til å flytte, sa generalsekretær Hedvig Ekberg på webinaret. Her pekte hun også inn på organiseringen av tjenestetilbudet som en driver for å skape "institusjoner" Om dette sa Ekberg - Kommunene ser en økonomisk fordel ved å legge dagtilbudet vegg i vegg med boligen. Det er jo kjempefint, for hvem vil vel ikke leve hele livet med tøflene på.

Rundt 100 personer fulgte seminaret til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). De har tilsynsansvar for CRPD (FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne) i Norge, og bosituasjonen til de funksjonshemmede er et viktig og menneskerettslig spørsmål, sier LDOs seniorrådgiver Eli Knøsen. - Hverdagslivet til utviklingshemmede handler mye om tvang og makt. Det handler om at de fratas selvbestemmelse og rettslig handleevne, om kollektivisering av tjenester og bolig. Dette er en gruppe som har så lav status at det ikke får noen følger å bryte deres rettigheter. Derfor er det et så stort gap mellom nasjonale retningslinjer og kommunens praksis, sier Knøsen til Handikapnytt.

Les hele saken: https://www.handikapnytt.no/frykt-for-at-utviklingshemmede-er-pa-vei-tilbake-til-institusjonene/

Kilde: handikapnytt.no

Publisert av: Anders Teslo