Praktiserer staten sitt likestillingsansvar, spør Uloba

Praktiserer staten sitt likestillingsansvar, spør Uloba.

Som mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser vet, kan en bruker med Borgerstyrt Personlig Assistent (BPA) skape økt deltakelse, økte muligheter til et selvstendig liv. Under et nylig avholdt seminar uttalte Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba, at nå må det nye stortinget og den nye regjeringen vise folk og kommunene hva likestilling betyr i praksis.

Dessverre så forvalter mange kommuner fortsatt BPA som en helsetjeneste og ikke som et likestillingsverktøy. En konsekvens av dette er at mange funksjonshemmede har dårligere levekår enn befolkningen ellers. I tilstands-kartleggingen kommer det tydelig fram at funksjonshemmede ikke får komme i lønnet arbeid fordi de har et underskudd på timer med BPA. Mange som står på utsiden, mener en god BPA-ordning vil være viktig for å kunne komme i jobb.

Alt i 2015 ble dette likestillingsverktøyet som BPA skal være, en individuell rettighet for folk med et assistansebehov. Kommunene plikter å ha et tilbud om å organisere praktisk bistand på denne måten ifølge loven. Ifølge kommunenes innrapporterte tall, var det rett i underkant av 4000 personer med vedtak om BPA mot slutten av 2020. Det er bare 759 flere enn da rettigheten ble innført.

Brukerstyrt personlig assistanse ble en individuell rettighet for folk med et assistansebehov over 25 timer i 2015. Kommunene plikter å ha et tilbud om å organisere praktisk bistand på denne måten. Ulobas kartlegging viser at det fortsatt er veldig lav økning i hvor mange mennesker i Norge som har fått et vedtak på sin BPA søknad. Og i løpet av 2020 ble det bare 135 flere personer med BPA vedtak, i følge tallene som Uloba har samlet inn. Kommunene hadde trodd det skulle bli flere.

Hvis flere hadde søkt om en assistent en kan benytte til sine egne personlige og praktiske behov hadde muligens flere funksjonshemmede fått innvilget en BPA. Og at langt flere burde fått innvilget BPA for å få realisert ønskene for eget liv, sa Vibeke Marøy Melstrøm. Samtidig er ordningen svært viktig for menneskene som har den. Nær sagt alle som har respondert i Ulobas spørreundersøkelse, sier BPA gjør det mulig å bestemme over egen hverdag. At livet er blitt vesentlig bedre og med mer selvstendighet etter at de fikk BPA. Det blir lettere å være sosial, være i fysisk aktivitet og stille opp for egen familie. Dersom BPA-ordningen brukes etter slik den er ment så fungerer det slik at hverdagen til funksjonshemmede blir bedre, og man blir mer likestilt. Det er gledelig, sa Vibeke Marøy Melstrøm til Handikapnytt.

Les hele saken i handikapnytt

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen