Bokanbefaling: Kjære lille gris

Billedboken “Kjære Lille Gris” av Ulf Nilsson, kom ut på norsk i 1982 i selveste Tor-Åge Bringsværds oversettelse. En familie adopterer en grisunge, som en bonde mener er for spinkel for å bli juleskinke og dermed begynner en nokså annerledes tilværelse der noe søtt og nusselig som flyr rundt i små bleier og smatter på tåteflaske, finner seg så til de grader til rette, at til slutt så må sunn fornuft overta plassen for kjærlighet og følelser! Tassen, som de kaller ham, kommer seg og vokser til, faktisk så til de grader att de rett og slett ikke kan ha ham mer, men hvordan det går må du nesten lese deg til selv.

Denne boken er ett av mine kjæreste minner fra barndommens tur til biblioteket. Jeg tror jeg oppdaget den for første gang på barneskolen, selv om jeg i dag ikke husker hvilken klasse det var i, om jeg leste den selv eller fikk den lest høyt for meg. Det jeg derimot husker, er polkarytmene i hjerteklaffen hver gang jeg kom til den delen hvor familien måtte plassere Tassen på landet fordi han var blitt for stor. Det som gjorde det ekstra trist, var ikke bare utrykket i Tassens og familiens øyne da de forlot ham (Eva Erikssons bilder er FABELAKTIGE), men det sørgelige faktum at han faktisk (Stuegris til tross, pun intended), endte opp med å klare og tilpasse seg tilværelsen ute i det fri og faktisk også se ut til å like seg der! Når jeg nå i forkant av denne anbefalingen leste boka på nytt, ble jeg like rørt og trist som jeg ble da jeg var liten. Enkelte ting forandrer seg aldri! Hvis noen av dere som leser dette vil vite hvordan det går med Tassen og familien, finner dere boka på biblioteket, eller dere kan lese HELE boka på hjemmesidene til Nasjonalbiblioteket i Oslo her:

NB.no: Kjære lille gris

GOD BOK!

Mattias Damsgaard Woodson