Empo TV

Redusering av uføretrygd er å ta fra de fattige

Nå vil regjeringen kutte i trygden til personer med tilleggsinntekt i håp om at noen vil jobbe mer.

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2021 kl 14:17

Arbeiderpartiet sa i valgkampen at de ønsket et rettferdig og omfordelende skatteopplegg. Siden den forrige regjeringen vedtok uførereformen har det vært slik at uføre kan ha så store arbeidsinntekter som de måtte ønske, men inntekter over 0,4 G, dvs 42 600 kroner per år, medfører reduksjon i trygdeutbetalingene. De som har arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan tjene 1 G.   

I forslaget til statsbudsjett som Erna Solberg la fram foreslås det kutt i uføretrygden fra første krone som en tjener utenom trygden. NFU håper ikke politikerne ønsker å straffe mennesker med utviklingshemming som mottar 5000, 10 000 eller 15 000 kroner i året ekstra i motivasjonslønn.  

Regjeringen legger vekt på å styrke motiveringen for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Fra 1. januar 2022 foreslås det derfor at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G.

NFU mener det kun er skrivebords-politikere som har så virkelighetsfjerne tanker. Det er nemlig ikke ønsket om å jobbe som gjør at ingen med utviklingshemming er i ordinær jobb på ordinære betingelser. Det er jobbene som mangler. Selv departementet bør forstå at kutt i motivasjonslønnen for å jobbe er det motsatte av å styrke belønningen for å jobbe. Et eksempel er Magnus som kan få trygden sin avkortet fordi han tjener 12 kroner i timen for å legge ved i sekker. Dette gjør regjeringen i stedet for å legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.  Arbeiderpartiet som flagger solidaritet og omfordeling, bør stille seg spørsmål med den sosiale rettferdigheten i å kutte i inntektene til alle på mager uføretrygd, i håp om at noen kan komme til å jobbe noe mer.

Med den uføretrygdreformen kom det inn spesielle bestemmelser om skjerming for personer under VTA. Disse kan tjene 1 G pr. år uten at det medfører kutt i trygdeytelsen. Begrunnelsen er en svært lav timelønn, gjennomsnitt 30 kroner timen, som har til hensikt å motivere til arbeidsinnsats. Det var NFU som i sin tid jobbet for å få inn denne skjermingen. Men skjermingsprinsippet er blitt totalt misforstått av myndighetene. Det sentrale er ikke VTA-tiltaket, men det at en har en lav motivasjonslønn.

Regjeringen bør sikre skjerming av all motivasjonslønn, dvs. tiltak hvor timelønnen er svært lav og hvor siktemålet er å involvere personer med trygdeytelsen Ung ufør i arbeidslivet, mener Jens Petter Gitlesen tidligere  leder i Nfu.

Saken er fra Nfunorge.org

nfunorge.org/Om-NFU/NFU-bloggen/tar-fra-de-fattige-og-gir-til-de-rike/

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...