"I 1991 vedtok Stortinget 1990-tallets viktigste reform. HVPU-reformen. Helsevernet for psykisk utviklingshemmede ble flyttet fra fylkeskommunen til hver enkelt kommune. De store institusjonene hvor man måtte leve hele livet sitt i relativ isolasjon, ble lagt ned, og de utviklingshemmede skulle bo og leve i sine kommuner", skriver Andersen og Wingren innledningsvis, før de fortsetter: "Og de skulle innlemmes, få mulighet til å leve et liv som oss andre, Bo i egne boliger, gå på vanlig skole, få mulighet til å leve et liv som oss andre. Den bistand som trengtes for dette skulle kommunen stå for. Og bistanden skulle vurderes etter hvert enkelts individuelle evner og behov. En stor og viktig reform i Velferdsstatens store ånd. Store utfordringer for kommunen som måtte lære en ny sosial pedagogikk og ny metodikk. Hvordan ser det ut nå, 30 år senere?"

Andersen og Wingren skriver deretter om hva de tenker om de 30 årene som har gått siden HVPU-reformen ble innført: "Integreringen til bolig har fungert best. Samlokaliserte boliger med 4-6 leiligheter med assisterende personalteam har vist seg å passe mange i gruppa. Dette trues av sparekrav og økende krav på personalets kompetanse, og det risikerer å bli større enheter framover. ikke for brukernes beste, men kommuneøkonomien. Skolesituasjonen for gruppa er krevende. Man må ha en fungerende og meningsfull skolehverdag, og her trengs det kyndige assistenter og spesialpedagoger. Kvaliteten varierer her mellom konkurrentene."

Les hele saken: Ytring, HVPU-reformen | Et liv som alle andre – med oss andre (ha-halden.no)

Kilde: ha-halden.no

Publisert av: Anders Teslo