Teodor (9) har bodd i Longyearbyen hele livet sitt sammen med foreldrene Unn Marita Johansen, pappa Preben Andreassen og storebror Jonatan. Han har også gått i den samme klassen med assistent. Kunnskapsdepartementet jobber for tiden med en ny forskrift som foreslår at barn som har behov for egen assistent ikke skal ha rett til å gå på skole i den arktiske byen. Foreldrene til Teodor klaget avslaget inn til Statsforvaltningen som ga de medhold ut fra grunnloven og FNs barnekonvensjon som skal sikre unger rett til grunnskolegang. I verste fall kunne Teodor ha mistet skoleplassen sin og familien hadde måttet flytte fra Svalbard.

Etter at Longyearbyen overtok ansvaret for grunnskolen som staten hadde tidligere, har byen gitt en fast pott med penger,  men ikke ekstra midler for å følge opp barn med assistentbehov. Dette skjer selv om Longyearbyen har bedt kunnskapsdepartementet om ekstrabevilgninger til logopeder og spesialundervisning i grunnskolen. Longyearbyen lokalstyre har stukket seg for å finne løsninger innefor de økonomiske og faglige rammene de har. Det nye forslaget til forskriften om opplæring i grunnskolen går rett inn i kjernen av Svalbardpolitikken. Utlendingsloven gjelder ikke. Folk fra hele verden kan bosette seg i Longyearbyen så lenge de har et sted å bo og penger til å klare seg.

Velferdslovgivning gjelder ikke som på fastlandet. Byen skal være et «levedyktig familiesamfunn» men ikke et livsløpssamfunn. Dersom nordmenn har behov for flere tjenester, har de rett på det i hjemkommunen på fastlandet. Utlendinger må reise til hjemlandet kunne realiseres der, skriver departementet i forskriftsforslaget. Departementet foreslår også at retten til spesialundervisning avgrenses av kapasiteten og kompetansen som Longyearbyen lokalstyre rår over. Departementet foreslår at retten til spesialundervisning ved grunnskolen i Longyearbyen skal gjelde unger som har behov for mindre eller moderat tilrettelegging av opplæringa. Hvis barn trenger flere tjenester og mer tilrettelegging  enn Longyearbyen kan tilby, kan foreldrene vurdere om det er bedre for barnet å  bo et annet sted.

FNs barnekonvensjon ligger i et hvelv i Gruve 3-fjellet på Svalbard for all framtid som syntetisk DNA. Permafrosten og teknologien skal sikre den og ordene som blant annet sier at «Barn har rett til skolegang og utvikling». Seremonien i 2019 ble holdt i anledning 30-årsdagen til konvensjonen sammen med skoleelever fra Longyearbyen. Unicefs direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef, Kristin Oudmayer var hun som fulgte barnekonvensjonen inn i fjellet sammen med elevene. Hun mener det er sterkt symbolsk at norske styresmakter forslår  å bryte barnekonvensjonen nettopp på Svalbard. Unicef mener at om barn på Svalbard har behov for tilpasset opplæring, har styresmaktene plikt til å sørge for at de får dekket behovet sitt der de bor. De mener Norge vil bryte barnekonvensjonen med det nye forskriftsforslaget om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen. Oudmayer sier òg det er viktig å huske at barna ikke selv har valgt å bosette seg på Svalbard. At foreldrene deres har valgt det, skal ikke gå ut over barna. Unicef-direktør Kristin Oudmayer forteller at

– Me skjønner at det er nødvendig å avklare regelverket, men mener forslaget til Kunnskapsdepartementet ikke er forankret godt nok faglig. Forslaget innskrenker rettane til barn som allerede har utfordringer og er sårbare. Da er det ikke i tråd med barnekonvensjonen norske styresmakter har forpliktet seg til å følge, sier hun.

Saken er fra nrk.no/tromsogfinmark

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen