Hun har hatt BP i mange år men på grunn av forverring fikk hun vedtak om assistanse 24 timer i døgnet. Hun har kunnet leve et selvstendig aktivt liv med studier og jobb med BPA. Stine er utdannet journalist og jobber som vikar i VG og bruker rullestol. Mangel på assistenter og dårlig fleksibilitet skapte så store problemer for Stine at bydelen tilbød henne plass på et sykehjem. Assistenten hennes, Stine Christoffersen mente dette ikke var holdbart og tilbød henne å flytte hjem til seg.   

Machlar står nå i en kontinuerlig kamp for å rekruttere nye assistenter, sørge for opplæring og tette absolutt alle hull i vaktplanen. Stine kan ikke lenger være hjemme alene i leiligheten noen timer, slik hun kunne før. Belastningen på den enkelte ansatte blir stor og mer press på den enkelte fører til at folk slutter og dermed blir belastningen enda større for de som er igjen, sier Stine slettås Machlier til Handikapnytt. 

– Det må alltid være noen der om jeg får et spasmeanfall eller slutter å puste. De trenger ikke være helsepersonell, men de må ha fått opplæring slik at de vet hva de skal gjøre, forklarer hun. – BPA er sårbart for oss som har 24/7-vedtak, fordi det bare er én person på jobb av gangen. I en bemannet omsorgsbolig eller på et sykehjem vil det være noen andre der som kan steppe inn og dekke de aller mest grunnleggende behovene, sier hun.

I Machlars tilfelle har hun ingen nærstående familie i nærheten som kan hjelpe til. Derfor blir hun enda mer avhengig av at BPA-ordningen fungerer. Det er ingen foreldre, søsken eller ektefelle der til å tette hullene i ordningen. Stine Slettås Machlar henvendte seg til Bydel Sagene i Oslo kommune med et forslag til hvordan man kan sikre stabiliteten i BPA-ordningen hennes.- Jeg ba om hjelp til å kompensere for at jeg ikke har familie som kan trå til. Når man har et 24/7-vedtak på BPA, burde det ikke vært nødvendig at en voksen kvinne på 30 år med jobb og etablert liv må lene seg på familie i tillegg, sier hun.

Machlar argumenterer med at en slik bakvaktordning blir langt rimeligere og mer forutsigbar enn å skulle legge beslag på en sykehjemsplass. Og det var da bydelen avslo søknaden om bakvaktturnus og i stedet foreslo sykehjemsplass, at assistent Stine Christophersen bestemte seg for å ta grep.

Hun har også tatt initiativ til en innsamlingsaksjon på Spleis for at Machlar skal få råd til advokat når hun klager på avslaget fra bydelen. Aksjonen har engasjert mange, og over 40 000 kroner er kommet inn. – Vi har fått mange meldinger fra folk som ikke trodde det var mulig å havne i en slik situasjon i den norske velferdsstaten, og det trodde ikke jeg heller. Det sjokkerer meg at bydelen ikke klarer å se eller forstå helheten i Stines situasjon, sier assistenten.

Saken er fra Handikapnytt

Fikk tilbud om sykehjem flyttet heller sammen med assistenten