Kontakt
I en kronikk på handikapnytt.no skriver nettstedets redaktør, Ivar Kvistum, om frykten og usikkerheten for hva som kan skje dersom du hever stemmen, og at slike mekanismer kan være usynlige for dem som ikke er utsatt for det selv.
Redaksjon N/A
Publisert: 12.11.2020 kl 13:05
Kvistum begynner innlegget med å skrive om oppnevningen av den nye Ytringsfrihetskommisjonen, som fant sted tidligere i år. "Da kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja tidligere i år oppnevnte den nye ytringsfrihetskommisjonen, skrøt han av at den gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet. Det burde han nok ikke sagt, for det stemmer åpenbart ikke. Ingen representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne var representert rundt bordet, til tross for at dette er en gruppe som er nevnt i kommisjonens mandat. Det var flere som reagerte sterkt på det."
Videre skriver Kvistum: "I kjølvannet av protestene mot fraværet av funksjonshemmede i kommisjonen, gikk lederen selv, Kjersti Løken Stavrum, ut i Handikapnytts nettutgave tidligere i år og oppfordret til å reise debatter om funksjonshemmedes ytringsfrihet. Hun vil vite hvilke hindringer folk møter når de forsøker å ta ordet. Handikapnytt har gjort et forsøk på å ta henne på ordet. I en reportasje som vi publiserte her i nettutgaven i går, skriver vi om moren som ikke våger å stå åpent fram med kritikk av tjenestetilbudet av sin funksjonshemmede sønn."
"Det hun hadde på hjertet", skriver Kvistum, "skulle bli en av de aller første meldingene om besøksforbud for funksjonshemmede som var begrunnet i smittevern under koronapandemien - framsatt anonymt i Handikapnytts nettutgave. I dag kjenner vi fasiten: Det denne, og mange andre kommuner holdt på med, var lovstridig. Kanskje kunne samfunnet korrigert kursen tidligere om denne moren og andre i hennes situasjon hadde våget å gå åpent ut. Det kunne ha gitt problemet mer oppmerksomhet i en tidligere fase."
Mot slutten av kronikken skriver Kvistum: For å forstå hvorfor det er avgjørende viktig at funksjonshemmede har en plass rundt bordet når ytringsfrihetens kår skal undersøkes, er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom ytring og makt. Manglende ytringsfrihet er sjelden et problem for de mektige, de som i kraft av sine posisjoner og status eier talestolene og setter dagsorden. Mekanismene som undertrykker mulighetene til å ytre seg, er ofte usynlige for dem som ikke risikerer noe. Og nettopp derfor, kulturminister Abid Q. Raja fra partiet Venstre, burde mennesker med funksjonsnedsettelse hatt et sete i Ytringsfrihetskommisjonen din.
Les hele kronikken:
https://www.handikapnytt.no/den-usynlige-kneblingen/
Publisert av Anders Teslo