- Noen dager ønsker jeg meg skjeggvekst, andre er yndlingsfargen min rosa, sier Ravn (19) til NRK. Bodø-væringen ikke-binær, men i motsetning til andre ikke-binære vil ikke Ravn bli omtalt som hen, men som de eller dem. - Jeg har tenkt på "hen", men det føles mer objektivt. Som om jeg er et dyr. Ved å be folk bruke de og dem ønsker jeg at andre skal se meg sånn som jeg er. Ikke som et kjønn, sier Ravn. Anne Holter Bentzrød er helserådgiver på nettstedet ung.no, og her svarer hun på mange spørsmål Noen av disse dreier seg om kjønn og pronomen. - Vi får ofte spørsmål om hvilke pronomen man kan bruke, sier Bentzrød, og fortsetter: - Dette er et viktig tema som de unge er veldig opptatt av for tiden, og det har vært en særlig utvikling i de to siste årene.

Det var ingen lett sak for Ravn å bytte pronomen, og i egen familie møtte de motgang. For det var ikke alle som syntes det var lett å venne seg til å bruke dem og de. Ravn vet imidlertid at det har vært flere som har møtt mer motgang, og selv fikk de støtte fra skolen. - Lærere har spurt om hvilket pronomen jeg ønsker å bli referert til. Det varmer skikkelig, sier Ravn. De tror at det å bytte pronomen bidrar til mer åpenhet, både hos seg selv og hos andre. - Det gleder meg å se en utvikling blant de jeg kjenner. De blir mer åpne. For min egen del har det endret perspektivet mitt og evnen til å ta i mot andres synspunkter. Det gjør det lettere å lytte til andres meninger.

I motsetning til hen, har de og dem allerede en plass i ordboka. De og dem er brukt om tredjeperson flertall (f.eks. "Mormor og de 8 ungene", og man har også brukt pronomenet som høflighetsfraser (som f.eks. "Kan De vennligst kjøre til Gardermoen?") i stedet for "du". Seksjonssjefen i Språkrådet, Daniel Ims, tror at det kan bli forvirrende å bruke pronomen "de" til én person - Samtidig er det ikke sånn at folk er forplikta til å bruke rettskrivinga privat. Det er sånn ny bruk kan oppstå, sier Ims.

Les hele saken på NRK.no:

Ravn (19) er hverken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de