"Vi nærmer oss slutten på et merkelig år", skriver Kvistum i starten, før han fortsetter: "Hjembyen min Oslo satt på pause igjen, nesten som i mars. Jeg er ikke like engstelig denne gangen, men det er kanskje mest fordi jeg har rukket å vende meg til tanken på at ethvert dørhåndtak og enhver medpassasjer på bussen kan være en kilde til alvorlig sykdom, og det som verre er, for meg selv og andre. Vi vet også litt mer enn sist om hvordan vi kan beskytte oss. Så vi følger reglene og forholder oss rolige. Keep Calm and Trust Nakstad!"

Videre skriver Kvistum "Nyhetene om at vaksinene er på vei, lyser opp i mørket som som en julegate av håp. Kanskje ser vi slutten på dette snart, selv om helsemyndighetene advarer sterkt mot å ta gledene på forskudd.". Han kommer også inn på samholdet og dugnaden når det gjelder bekjempelse av koronapandemien, før han trekker frem noen usympatiske sider av det norske samfunnet:

"Den tvilsomme isoleringen av utviklingshemmede og andre som lever under det offentlige pleie- og omsorgsregimet er en av dem. Barn er blitt adskilt fra foreldrene sine. Andre har mistet store deler av skoletilbudet sitt. Og rullestolbrukerne er i enda større grad enn ellers utestengt fra samfunnets kommunikasjonslinjer, fordi det ikke har vært rom for å gi personlig service til noe så tilsynelatende enkelt som å sikre en rullestol ombord i en buss." Kvistum kommer også inn på det at funksjonshemmede har måttet ta en stor del av regningen for smittevern og nedstengning, "samtidig som de også er overrepresentert i risikogruppene".

Til slutt ser Kvistum tilbake på høstens "Skal vi danse"-sesong på TV2,der en idrettsutøver i rullestol svingte seg på parketten: "Pussig nok er 2020 også året for et glitterprydet gjennomslag for funksjonshemmedes likestilling og synlighet i norsk offentlighet. Birgit Skarstein svevde inn på parketten som historiens første deltaker med rullestol i TV2s underholdningsmaskin "Skal vi danse". Hun feide gulvet med skeptikerne, og hun vant en stor tilhengerskare hjemme i TV-stuene, blant folk som aldri før har sett en rullestolbruker danse. Mange ante ikke engang at det gikk an.", skriver Kvistum, før han fortsetter: "Selv har jeg omtrent de samme danseferdighetene som Knerten, og jeg skal medgi at jeg ikke hadde sett så mye som fem minutter på "Skal vi danse" før denne sesongen. Mine dansefaglige vurderinger gjør du derfor klokt i å legge relativt liten vekt på. Men jeg mener jeg har belegg for å si at Birgit ikke danset i rullestolen. Hujn danset med rullestolen. Hun presterte ikke på tross av noe, men integrerte sin egen funksjonsnedsettelse og det nødvendige hjelpemidlet sømløst i det hun og dansepartner Philip Raabe skapte for TV-seerne. Det var flott å se på. Begge røk ut av konkurransen etter åtte uker. Jeg hadde nær sagt heldigvis, i hvert fall hvis vi skal vurdere innsatsen hennes som et stykke holdningsarbeid for likestilling og inkludering.

Les hele saken: Glitter, glamour og korona (handikapnytt.no)

Kilde: handikapnytt.no

Publisert av Anders Teslo