Grunnbeløpet i folketrygden (G) er 118.620 kroner fra 1. mai 2023. G-en brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser. I dag kan uføre som har kapasitet til å jobbe litt, tjene inntil 0,4 G uten at trygden blir redusert. Det tilsvarer nærmere 48.000 kroner. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser og justeres hvert år. Hvis arbeidsinntekten er mer enn 0,4 G, blir trygdeutbetalingen mindre.

Det vil fremdeles lønne seg å jobbe ut over dette fribeløpet, i ifølge regjeringen. Årsaken er at arbeidsinntekt og uføretrygd bestandig vil være høyere enn bare uføretrygd. Dette vil regjeringen gjøre noe med. Regjeringen skal nå skaffe seg mer kunnskap om hvorvidt dagens fribeløp bør økes, settes ned eller være på samme nivå som i dag. Det de bestemmer seg for skal legges fram for arbeids- og inkluderingsdepartementet i mai.

Om det blir aktuelt å endre reglene for å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt, vil de bli vurdert av regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025. Utredningen er en del av regjeringens avtale med SV i fjorårets reviderte statsbudsjett. Når spørsmålet om fribeløpet nå skal vurderes på nytt, innebærer det blant annet å se nærmere på muligheten for å øke fribeløpet til 1 G, altså 118.620 kroner.

«Vi har et mål om at flere uføre skal kombinere jobb og uføretrygd, og at det som allerede gjør det, skal gjøre det i større grad». Dersom reglene hindrer de i å jobbe, må det gjøres noe. Med ny kunnskap kan vi vurdere hva som skal til for at flere kan jobbe litt, jobbe litt mer eller komme seg ut i en fulltidsjobb, sier arbeidsminister Tonje Brenna.

Elisabeth Thoresen har et håp om at fribeløpet for uføretrygdede øker fra snaut 48.000 kroner til 118.620 kroner i neste års statsbudsjett. «Å øke fribeløpet til 1 G betyr at uføre kan senke skuldrene og stå friere fra Nav-systemet. De kan da for eksempel ta på seg et politisk verv og ha en liten jobb som støttekontakt ved siden av, sier hun.

– Formidlingsevnen vi har, kan ha skapt et ekstra trykk, men det er mange som har presset på for samme sak. Et fribeløp på 1 G vil være en seier for de uføretrygdede, mener Thoresen.

«Hvis man er enslig og verken har barnetillegg og bostøtte, kan man tjene på å jobbe ved siden av. Regnestykket blir derimot vanskelig hvis man har ektefelle og barnetillegg», påpeker hun. Flere partier på Stortinget, deriblant Rødt, ønsker også å øke grensen for hvor mye uføre kan tjene uten at det får konsekvenser for trygdeutbetalingen. «I dag lønner det seg ikke å jobbe samtidig som du mottar uføretrygd. Vi ønsker å motivere uføre til å jobbe så mye de kan og orker. Da må vi sørge for at de sitter igjen med litt for arbeidet også», sier Mímir Kristjánsson til Fri Fagbevegelse.

Les mer:
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer

Kilde: Frifagbevegelse.no

Les også:

Brenna vil gjeninnføre kravet om 5 prosent funksjonshemmede i staten

Trygdeoppgjøret: Minstepensjonister og uføretrygdede får litt økte satser

Høyres nestleder Henrik Asheim vil skrote uføretrygd for de under 30

Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer

Christian Saaheim er skuffet over regjeringens politikk for uføre