Noen kan si at man er hjelpeløs eller svak, eller om at man er ubehagelig å se eller høre på. Hatkriminalitet er kriminelle handlinger noen utsettes for på bakgrunn av for eksempel funksjonsnedsettelser, og her lister forskningsrapporten blant annet opp ran, skadeverk og vold. Rapporten «Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer» er basert på en landsomfattende studie. Den viser at funksjonshemmede utsettes dobbelt så ofte som befolkningen for øvrig, for hatytringer og hatkriminalitet.

Forskningsrapporten som Fafo lanserte kommenterte Tove Linnea Brandvik på denne måten:

«Vi funksjonshemmede oppfattes ikke som en diskriminert gruppe, men som en feilvare. Vi har forståelsen av å være et likestilt samfunn som behandler folk godt, så når det dukker opp forskjellsbehandling, vil vi ikke erkjenne det. Vi gjenkjenner ikke hatefulle ytringer mot funksjonshemmede, fordi vi legitimerer at funksjonshemmede er «noe annet» – vi blir sett på som svake folk som man synes synd på og gir ytelser. Men vi er ikke sårbare, og vi er ikke svake. Vi er diskriminert, og vi blir utsatt for hat!

Terje Olsen i FAFO mener at konsekvensene av disse hatefulle ytringene mot funksjonshemmede er at de som rammes, blir sinte, utrygge og får redusert livskvalitet. De som opplever dette kan også blir deprimert. Noen blir mobilisert til å engasjere seg i funksjonshemmedes rettigheter, andre trekker seg tilbake og unngår oppmerksomhet, sier prosjektleder Olsen.

«Hatkriminalitet er et tap for samfunnet ved at det innskrenker offentlig meningsbrytning». – Målet må være et trygt samfunn for alle, sa prosjektleder Terje Olsen. Berit Vegheim er daglig leder i borgerretts-stiftelsen Stopp Diskrimineringen og har sittet i fagpanelet i forskningsprosjektet. Hun tror straffesaker der funksjonshemmede er involvert ikke blir kjent igjen som gjentatt hatkrim mot funksjonshemmede. Nå vil Fafo foreslå en mer aktiv opplæring og holdningsarbeid i skolen for å forebygge hatkriminalitet. De vil også styrke politiets oppfølgingsarbeid. Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund sier at når det dukker opp forskjellsbehandling i likestillingslandet Norge, vil vi ikke erkjenne det. Derfor hilser hun nye hatkrim-forskningen velkommen.

Les hele saken:
– Funksjonshemmede oppfattes som feilvarer

Kilde: Handikapnytt

Les også:

"HateCycle" - et forskningsprosjekt om hatkriminalitet / Prosjektet ber publikum om hjelp

Er det mulig å hate mindre? / Den nye NRK-serien "Lett å hate" utforsker hat og fordommer.

Medietilsynet: Ny undersøkelse om hatprat / 12 prosent av de unge oppgir at de har vært utsatt for hatprat

Forskere vil samle erfaringer fra funksjonshemmede som har opplevd hatkriminalitet