Empo TV

Medietilsynet:

Ny undersøkelse om hatprat

12 prosent av de unge oppgir at de har vært utsatt for hatprat

Så mye som 12 prosent av de unge oppgir at de har vært utsatt for hatprat, viser en rapport fra Medietilsynet
 Foto: PxHere

Så mye som 12 prosent av de unge oppgir at de har vært utsatt for hatprat, viser en rapport fra Medietilsynet Foto: PxHere

I en ny undersøkelse fra Medietilsynet kommer det frem at 12 prosent av landets unge har opplevd å få hatefulle kommentarer rettet mot seg på nett og sosiale medier. Fire prosent av befolkningen generelt svarer det samme. Undersøkelsen er utført av Kantar på oppdrag fra Medietilsynet.

Publisert:

- 38 prosent av dem som har fått hatefulle kommentarer, har fått dette på Snapchat, mens 26 prosent har fått det på Tiktok. Over 60 prosent av den delen som har fått hatkommentarer, har fått dette via Facebook, skriver Medietilsynet i rapporten, der 506 personer i alderskategorien 16-20 år har blitt spurt. I tillegg har 534 personer i alderskategorien 16+ blitt spurt. 12 prosent av de spurte har fortalt at de har vært utsatt for hatprat som er rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne. Ifølge straffeloven er slike ytringer forbudt. Når det kommer til kjønn, er det synlige forskjeller. Over dobbelt så mange jenter som gutter i 16-20 årsalderen sier at det å bli utsatt for hatefulle ytringer har påvirket dem negativt. Dårligere selvbilde og selvtillit nevnes hyppig som konsekvenser av hatytringer.

I forbindelse med undersøkelsen har Medietilsynet spurt 16 ungdommer for å få bedre kunnskap om hva som ligger bak svarene. - Mange av guttene vi intervjuet, sier det må være lov å tulle med hverandre i for eksempel spill, samtidig som flere også sier det kan bli for mye. Jentene gir hverandre støtte, mens det ser ut til å være forventet at guttene skal tåle litt mer, sier Medietilsynets direktør, Mari Velsand, i en pressemelding.

I deres gjennomgang av undersøkelsen skriver tilsynet at - Ungdom opplever mye hat på Tiktok, særlig om kropp, kjønn og seksualitet. Trykket av hetsende kommentarer oppleves som massivt. Ungdommene mente at det virker som om folk leter etter noe å kritisere. Både jentene og guttene mente at jenter er mest utsatt for kroppsrelatert sjikane. Videre heter det: - At ting blir sagt på tull eller "på kødd" kan senke terskelen for å si ting som i andre kontekster ville blitt definert som rasisme eller homofobi. Guttene mente at denne omgangsformen kan bidra til å gire hverandre opp for å yte bedre, både i sport og gaming. Samtidig kom det fram historier om gutter som har tatt seg så nær av den av den aggressive tonen, at de har sluttet å spille.

Les hele saken:
Rapport fra Medietilsynet: Hatprat på nett rammer ungdom

Kilde: handikapnytt.no