Stian Skarsten (40) elsker å være ute i naturen. Særlig terrengsykling har han en stor forkjærlighet for. Sykkelentusiasten kjørte den samme løypa som han har kjørt så mange ganger før. Så går han over styret på sykkelen, brekker nakken og blir lam.

En junidag i 2019 var det sesongåpning av sykkelparken på Geilo. Det var strålende vær og god stemning, og Stian Skarsten hadde fullført alt av vedlikehold av løypene. – Vi skulle ta en siste tur, før vi skulle spise lunsj, grille og hygge oss. Vi satt i heisen og snakket om at: «Nå blir ikke livet veldig mye bedre», forteller Stian til God morgen Norge. – Å falle er sånn som skjer av og til, og det er stort sett ganske udramatisk. Men akkurat denne gangen gikk jeg med hodet først i en stein. Jeg kjente en dyp knekk i nakken og kroppen ble helt borte. Det føltes ut som at jeg hang opp ned uten å kunne kjenne kroppen – det var betegnelse på at livet ble snudd på hodet. – Det var en sånn enorm panikk, men som samtidig gjorde at jeg ble veldig fokusert. Jeg skjønte veldig fort at det hadde gått ordentlig galt og at jeg måtte ha hjelp. Jeg husker jeg sa til kompisene mine jeg syklet sammen med at: «Nå gikk det ille, nå gikk det skikkelig ille. Det går ikke verre enn det her».

Vennene ringte 113. Ettersom Stian hadde hatt et uhell noen år tidligere, hadde han investert i en hjelm med øreklaffer som du kan trekke ut, slik at hjelmen kan fjernes uten at nakken får mye bevegelse. Det var først når nakken var stabilisert og ambulansepersonell kom til stede, at hjelmen ble fjernet. Ingen visste da hvor alvorlig skaden til Stian var. På sykehuset måtte de ta en dag av gangen og håpe på det beste. Ole Kristoffer Relling, en god venn og tidligere studiekompis, satte snuten mot Oslo for å besøke bestekompisen på sykehuset. Jeg husker veldig godt at da jeg gikk ut fra besøket, så tenkte jeg med meg selv at: «Hvis det der skjer med meg noen gang, tror jeg at jeg ikke takler den situasjonen så veldig bra». – Det var helt forferdelig å se en god venn i en sånn situasjon. Han er aktiv, og plutselig mistet han all funksjon – og kanskje kunne han ikke få gjøre det han elsker mest i hele verden igjen – man vet jo aldri, sier han. Noen uker senere skal det samme skje med Ole Kristoffer. Han var på et lekeland sammen med sønnen sin på et halvannet år.

Siden 2019 har begge kompisene fått behandling og opptrening. Det viser seg at kompisene har en ganske lik nakkeskade. Mens Ole Kristoffer sakte, men sikkert har kommet seg opp fra rullestolen, er Stian fortsatt i den. – Når jeg ser tilbake på det, så er det en tung tid. Man vet ikke utfallet av det og om man kommer seg opp av rullestolen eller ikke. Jeg er så heldig at jeg har klart å komme meg ut av den og kan tilsynelatende gå nå, men jeg har en del skjulte ting som folk ikke ser, sier Kristoffer, som forteller at han ikke kan hoppe eller løpe. – Jeg kan for eksempel ikke være alene med sønnen min nå, fordi han løper fra meg. Han er tre år og han er raskere enn meg. 40-åringene har alltid vært glad i fysisk aktivitet og det naturen kan by på. Plutselig har de små, ubetydelige toppene fått en ny verdi.

Stian ble lam fra nakken og ned – med kun litt funksjon i høyrearmen. Nå satser han på å komme seg på sitski. Stian har også satt i gang en innsamlingsaksjon på facebook for å ha råd til en operasjon av nerveskaden i ryggen. Han reiser snart til Thailand for å ta ein operasjon som ikkje er mogleg å få i Norge. Han håpar andre slipper  å gjere den same reisa i fremtiden, skriver avisa Hallingdølen.no. – Nå skal jeg få behandling som kan hjelpe meg med å få styrke i overkroppen i første omgang, også kan jeg komme meg på ski igjen til vinteren på en eller annen måte, sier han.

Stian Skarsten

Saken er fra TV2.no

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen