Ukens første film, «Borderlands», er basert på skytespillserien med samme navn, som hadde sin begynnelse i 2009. Dusørjegeren Lilith returnerer til hjemplaneten hennes, Pandora, hvor kaoset råder. Oppdraget hennes er å finne datteren til universets mektigste gangster, Atlas, og for å lykkes må hun slå seg sammen med en gjeng einstøinger: leiesoldaten Roland, den eksplosjonsglade jenta Tiny Tina, forskeren Tannis, Tiny Tinas beskytter, Krieg, og roboten Claptrap. På deres vei må de nedkjempe banditter og romvesener, og snart er de på sporet av en stor – og eksplosiv – hemmelighet.

I hovedrollene finner vi Cate Blanchett, Jamie Lee Curtis, Kevin Hart og Jack Black. Regi: Eli Roth, aldersgrense: 12 år.

Fra Pandora går turen til Boston, der ukens andre film, «Det ender med oss», foregår. Lily reiser til Boston med et ønske om å starte et nytt liv som blomsterhandler. Hun får jobben, og når hun møter den kjekke nevrokirurgen Ryle ser det ut til å gå én vei: oppover. Men mens de to blir forelsket i hverandre, begynner Lily å merke at det er noe ved Ryle som får henne til å tenke tilbake på barndommen. Og når hennes første forelskelse, Atlas, dukker opp igjen i livet hennes, må Lily ta et valg som vil få store konsekvenser for fremtiden.

Filmen er basert på Colleen Hoovers bok med samme navn, og hovedrollene finner vi bl.a. Blake Lively, Brandon Sklenar og Jenny Slate. Regi: Justin Baldoni, aldersgrense: 12 år. (V)

Nå er det klart for ukens filmanmeldelse. Og Carl Edvard, nå blir det forbryterjakt!

"Longlegs" er filmen jeg har gledet meg mest til i år, men det er også årets skuffelse så langt. I januar kom den første traileren, og filmen virket mystisk. Det var tydelig at det var en skrekkfilm, med selveste Nicolas Cage i en av hovedrollene som seriemorderen Longlegs. I tiden etterpå ventet jeg spent, og filmen ble omtalt som en av de skumleste filmene i dette tiåret, så hypen ble høyere. Men så kom filmen, og jeg må si at første delen var noe av det skumleste jeg har sett på en god stund.

Til tross for noen gode scener, kom det øyeblikk hvor jeg i stedet for å føle angst, begynte å le. Filmen har blitt sammenlignet med "Nattsvermeren", men jeg vil si at den har et preg av "Twin Peaks" over seg, og prøver å være like sær som den er skummel. Etter vi får se Longlegs, blir filmen ikke særlig skummel. I stedet for å utdype denne karakteren mer, prøver filmen å introdusere en sekundær skurk, og det føles som om den ikke vet hvordan den skal bygge videre på det som er blitt introdusert.

Dette er en film som virkelig kunne vært minneverdig hvis den hadde brukt mer tid på karakterene. På motsatt side har vi Lee Harker, spilt av Maika Monroe, som er en forsker som mistenkes for å være på spekteret, ifølge internett. Gjør det henne noe mer interessant? Egentlig ikke. Spørsmålet her ble mer hvorfor de ikke gjorde noe mer med henne. De to politibetjentene som dukker opp, blir sammenlignet med Harvey Keitel i "Bad Lieutenant" eller Bruce Willis i "The Last Boy Scout". Begge de er politimenn som sliter enten med rus eller sitt ekteskap. Ikke at man må ha disse spesifikke tingene, men det er noe mer interessant når protagonisten har noe som holder dem litt tilbake.

Oz Perkins viser seg å være en kompetent regissør, med hvordan alt fra kamerateknikk til hvordan hver scene drypper av atmosfære – helt til det ikke gjør det. Jeg ville løyet om jeg sa at det ikke er et potensial her, og forhåpentligvis blir hans neste film et hakk bedre. Terningkast: 3.

Ukens forhåndstitt handler om livets begynnelse – sett fra sædcellenes synsvinkel. For fredag 10. januar er det premiere på Qvisten Animations første voksenfilm: «Spermageddon» (V)!

Filmnytt: Det er ikke bare voksenhumor som Qvisten Animation kan by på til neste år, for fredag 7. februar er det premiere på den 2. dataanimerte filmen fra Kaptein Sabeltanns verden, nemlig «Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral». Filmen blir en oppfølger til forestillingen «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet», som har vært å se i Dyreparken i Kristisand i sommer.

Takk for i dag – vi sees i neste uke.