Ukens første film, «A Quiet Place: Day One», er den tredje filmen i «A Quiet Place»-serien, som handler om en rominvasjon helt utenom det vanlige. Innbyggerne i New York City er vant til å snakke i vanlig toneleie, men nå må de være stille som mus. For romvesenene som har invadert byen har én stor egenskap: De har sylskarp hørsel, slik at et enkelt knirk kan ende med døden. Med andre ord: Hyssj!

I hovedrollene finner vi Lupita Nyong’o, Joseph Quinn, Djimon Hounsou og Alex Wolff. Regi: Michael Sarnoski, aldersgrense: 15 år. (V)


Filmmix:

Denne uken skal jeg skrive litt om filmer laget av stjerneregissører som er like, men ikke så anerkjent som de mest kjente. Med det mener jeg for eksempel Martin Scorseses "Goodfellas" og Quentin Tarantinos "Pulp Fiction".

To solide klassikere, men for min del liker jeg to av de andre gangsterfilmene som ble laget: Quentin Tarantinos "Reservoir Dogs" og Martin Scorseses "Casino".

Begge har det til felles at de har samme regissør, noen av de samme skuespillerne, og begge tar for seg ganske like temaer.

Men hvorfor jeg liker for eksempel "Reservoir Dogs" mer enn "Pulp Fiction" er fordi jeg fant den mer gripende enn det jeg fant i "Pulp Fiction". Mens det skjer mye i "Pulp Fiction", liker jeg hvordan "Reservoir Dogs" skjer i mindre skala, men til tross for det ser man kontrasten mellom dem og hvordan de kolliderer.

Så var det "Casino". Den kan kalles en åndelig oppfølger til "Goodfellas". Tingen her er at jeg fant Robert De Niro og Joe Pesci til å være de mest interessante, og med det er det de to som utgjør konflikten i "Casino". 70-tallets Las Vegas er en periode som jeg i det minste finner interessant. Dette var en æra hvor Las Vegas var i fullt kjør; mafiaen eide et par casinoer og hallikene herjet gatene. Det er dette som jeg finner intrigerende, hvordan to forskjellige kriminelle grupper møtes og hvordan det utgjør kamp om territoriet.

For hva det er verdt, viser dette mer hvordan disse filmene ikke er bedre eller verre, men heller at de kan skinne mer der den andre skinner nok.

Nå skal vi på besøk i kirken. Altså den kirken hvor ukens neste film, «Church People», foregår. En dag innser pastor Guy Sides, kjent som «Amerikas ungdomspastor», at kirken som han jobber i sitter fast i megakirkenes kolossale markedsføringsmaskineri. Istedenfor vil Guy gjenoppdage gleden og lidenskapen som han en gang hadde, men det skal vise seg å bli vanskelig. Hovedpastoren, Skip Finney, har nemlig fått en idé om hvordan langfredags-gudstjenesten kan bli attraktiv for publikum. Dette vil ikke Guy ha noe av, og med hjelp av Skips hjemvendte misjonærdatter og ungdommene i menigheten legger han en plan om å stoppe hovedpastorens idé – en gang for alle. I hovedrollene finner vi Thor Ramsay, Erin Cahill, Michael Monks og Joey Fatone. Regi: Christopher Shawn Shaw, aldersgrense: 12 år, V)

Og før jeg går videre må jeg nevne at «Church People» hadde premiere 14. juni, mens «A Quiet Place: Day One» har premiere 28. juni, altså i neste uke. Men nå er det klart for ukens filmanmeldelse. Og Carl Edvard, denne gangen skal det dreie seg om romantikk?

Dette er en kjærlighetshistorie som mange før det som gjør denne filmen så vakker er blanding av skuespiller prestasjoner og utrolig gode film grep. Dette er en arthousefilm som byr på mange følelser og klarer å komme i mål med hver og en. Dette er en film som grep meg og resulterte med at den er like fersk i sinnet mitt.
Blir kanskje ikke Oscar nominert men Burde i det minste bli Amanda-nominert. "Eksplosjoner i hjertet" er en eksplosjon av filmkunst.

Terningkast: 6

I ukens forhåndstitt går det rundt for seg. Bokstavelig talt, for onsdag 17. juli er det premiere på katastrofefilmen «Twisters»! (V)

Denne uken har jeg en nyhet, for 12. juni kunne Filmweb.no melde at Bukkene Bruse vender tilbake! Deres nyeste eventyr kommer til å bli hetende «Bukkene Bruse drar til Syden», og har i skrivende stund ikke fått noen lanseringsdato.