Professor Inger Marie Lid ved den Vitenskapelige høgskolen i Oslo har nye tanker om bygningstekniske regler for Universell utforming. -Universell utforming er så mye mer, sier hun til Handikapnytt. Det er et humanistisk byggverk på en grunnmur av menneskerettigheter og det blir egentlig aldri helt ferdig mener hun.

Hun påpeker også hvor utilstrekkelig det er bare å forstå universell utforming som et oppskriftshefte for å legge til rette for såkalte «brukere» I boka «Universell utforming og samfunnsdeltakelse» utdyper Inger Marie Lid følgende: Hvordan samfunnet kan bygges og utformes slik at det faktisk sikrer lik rett og like muligheter til deltakelse for alle. Skal vi dit , er det ikke nok å følge en bruksanvisning. En anvisning laget gjennom ulike standarder, lover og forskrifter. Lid mener det er nødvendit å ta selve menneskerettighetene i bruk. For du har ikke nødvendigvis bedrevet universell utforming bare fordi du her installert et handikaptoalett. En utlagt rampe på en fiskeplass kan heller ikke kalles universell tilrettelegging. Det handler om kvalitet og brukbar tilrettelegging. Mange tenker ofte at universell utforming er gullstandarden, mens «tilgjengelighet» er noe som holder et lavere nivå enten det gjelder boliger eller hotellrom. I norsk sammenheng blir ofte tilgjengelighet forstått som en nødløsning. Vi legger løse skinner opp en trapp for å løse et akutt tilgjengelighetsproblem. Mens universell utforming blir betraktet som den varige løsningen med korrekte stigningsforhold. Begrepene blir brukt tekniske og fremmedgjørende og det blir feil. Da overser man at hensikten med universell utforming er å skape en tilgjengelighet som er likeverdig for mennesker med ulike forutsetninger for bruk. Hvis vi gjennomfører universell utforming i tråd med norske forskrifter, trenger vi fortsatt kunnskap om dette virkelig gir likeverdig tilgjengelighet. Det må forskes på om tiltakene fremmer samfunsdeltakelse og medborgerskap, eller om vi får en minstestandard? For å svare på sånne spørsmål mener professoren at man ikke bare må vite hvordan tilrettelegging påvirker den enkeltes mulighet til å delta.

Man trenger forskning og kunnskap om den humanistiske og kulturelle dimensjonen av universell utforming. Vi trenger å vite om de ulike barrierene som står i veien, både de fysiske ode kulturelle, sosiale og mentale.

Les hele intervjuet i Handikapnytt.no

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen