Maren Berre har en muskelsykdom som gjør at hun gradvis mister mer og mer kraft i hele kroppen. Hun trenger rullestol og brukerstyrt personlig assistent (BPA). I 2018 fikk hun i tillegg et hjelpemiddel i servicehunden Igor. Maren var en av de første som fikk servicehund da det ble en offentlig ordning i 2018. Før dette har servicehunder vært et prøveprosjekt i Norge.

 Utover å tilkalle hjelp når det trengs, kan det være snakk om å åpne eller lukke dører, frakte utstyr inn og ut av bilen, hjelpe Maren opp i stolen, hjelpe til med av- og påkledning, kaste søppel, skru av og på lys, tømme vaskemaskinen, plukke matvarer i butikken, trykke på heisknappen, eller bære vesker.

Maren Berre sitter på hjemmekontoret i Trondheim. I et hjørne under pulten hennes ligger den tre år gamle labradoren Igor. Han følger alltid med på hva Maren gjør. Når hun begynner å lage klikkelyder med tunga, vet han at det betyr bare én ting: Hun trenger hjelp, og det litt raskt. Igor spretter målrettet og kjapt opp. Med snuten trykker han på den røde alarmknappen som sitter på ryggen til Marens rullestol. Dette er bare én av mange oppgaver Igor utfører i hverdagen, men det er den absolutt viktigste.– Alt han kan bidra med ved hjelp av en snute eller pote, kan han hjelpe meg. Det er bare fantasien som setter grenser, sier Maren. Hun håper at så mange som mulig skal få den samme hjelpen som henne. Hun understreker hvor viktig servicehundene er for likestilling. – Selv om man bruker rullestol og har en funksjonsnedsettelse, så har man et vanlig liv, sier hun.– Med Igor kan jeg gjøre ting på lik linje med alle andre. Men det er ikke bare som en god hjelper Igor bidrar til økt livskvalitet for Maren. Det er også mye glede og moro. – Vi trener på både hundesport og masse unyttige ting også, ler Maren, før hun ber Igor om å hoppe.  – Han er verdens beste venn. Jeg er ydmyk og takknemlig over å ha Igor. Han betyr alt for meg. Servicehunder er et viktig verktøy for likestilling og selvstendighet for funksjonshemmede. Likevel er det ikke garantert at alle som trenger, får.

Tanken er å gjøre personer med funksjonsnedsettelse mer selvhjulpen i hverdagen – på samme måte som førerhunder fungerer for blinde personer. Ifølge Nav har det vært en økning i godt kvalifiserte søknader etter hvert som ordningen har blitt mer kjent. Samtidig er det ikke alle som har fått. På grunn av et begrenset budsjett må de nemlig prioritere. Inkludert dem som hadde servicehund fra før av, er det om lag 50 personer som har servicehund i Norge i dag.

Anne-Margrethe Rognheim Nyhus i Norske Servicehunder sier at jo flere som vet om muligheten, jo flere søknader tenker jeg Nav vil motta. Det vil i enda større grad synliggjøre behovet, sier hun. Hun håper mer synlighet vil kunne føre til endringer ikke bare når det gjelder budsjettet, men også i det hun peker som en annen utfordring med ordningen. I 2020 ble riktignok ikke budsjettet brukt opp, men Nyhus mener ordningen i alle tilfeller hadde vært tjent med å ikke ha en begrensning når det kommer til penger. For henne ville det vært naturlig at alle som oppfyller vilkårene for servicehund, faktisk får det.

Saken er fra NRK.no:

Servicehunden Igor er Marens firbente hjelper

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen