I flere år har overlegen fått tilrettelagt arbeidssituasjonen, både når det gjelder kontorutstyr og arbeidstid, og i 2017 ble kvinnen og sykehuset enige om at hun midlertidig kunne jobbe hjemmefra to ganger i uken. Men så skjedde det noe. Det året overlegen fylte 67 år, begynte arbeidsgiveren å stille spørsmål ved tilretteleggingen. Var målet å fortsette i 100 prosents stilling, eller skulle hun trappe ned driften?

Overlegen ønsket å fortsette i jobben, men arbeidsgiveren mente hun hadde 50 prosents restarbeidsevnt, og med det tilbød sykehuset henne en halv stilling. Men ifølge Diskrimineringsnemdas gjennomgang av saken, ble ikke varselet om delvis oppsigelse ikke fulgt opp. I 2019 ble overlegen tilbudt en tilrettelagt arbeidsplass på et annet sted på sykehuset, men hun ble 100 prosent sykemeldt. Da koronapandemien var et faktum i mars, ble overlegen friskmeldt av fastlegen, slik at hun kunne jobbe hjemmefra, og hun fikk en midlertidig avtale om å jobbe på halv tid.

Gjennom hennes advokat klagde overlegen saken inn for Diskrimineringsnemda siden hun mente at arbeidsgiveren (sykehuset) hadde diskriminert henne, både på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen hennes og alderen. Hun viser her til at Likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 22, gir rett til å få arbeidsplassen tilrettelagt slik at man kan fortsette i jobben.

Arbeidsgiverens hevdet at de ikke diskriminerte overlegen. De hevdet også at tilretteleggingen hele tiden har vært midlertidig, og de viser også til at kvinnen ikke la fram en en utfyllende vurdering av hvilke oppgaver hun kunne og ikke kunne gjøre før juni 2019. Diskrimineringsnemda gir på sin side kvinnen medhold, og deres avgjørelse går ut på at kvinnen er diskriminert ved at arbeidsgiveren bryter den individuelle tilretteleggingsplikten. Nemda har også avgjort at kvinnen skal tilkjennes en oppreisning på 60 000 kr.

Publisert av: Anders Teslo