Kontakt
Illustrasjon Foto: OpenAI / Dall-E
På kafeen Dawn Avatar i den japanske storbyen Kyoto kommer funksjonshemmede og uføre på jobb, selv om de befinner seg langt unna kafeen under arbeidsdagen. De får nemlig styre hver sin robotservitør!
Anders Teslo
Redaksjon
Publisert: 14.02.2024 kl 14:00
Robotene på kaféen fungerer slik at arbeiderne kan styre dem via et tastatur og en skjerm. I tillegg kan de snakke gjennom robotene ved hjelp av noen hodetelefoner med mikrofon.- Å kommunisere via en avatar-robot utvider horisonten min. Jeg møter alle slags mennesker. Det har gitt livet mitt mening, sier robotpiloten Yuki til NRK. Hun lider av et utmattelsessyndrom og er uføretrygdet. Da NRKs Asia-korrespondent Philip Lote besøkte kafeen, bestilte han en cappucino av roboten hennes, som sendte bestillingen til kjøkkenet. - Jeg har deltatt i dette prosjektet på forskjellige måter i to år, og jobbet skift. De fleste jeg møter, er såkalt funksjonsfriske som aldri har møtt en funksjonshemmet. På denne måten prøver jeg å bidra til samfunnet, sier Yuki. Lote fikk cappucinoen sin etter kort tids venting.
På kafeen jobber også Izumi Nishimura. Hun lider av en muskellidelse, og styrer kaféroboten hennes fra sengen. - Jeg har arvet sykdomen fra moren min. Da jeg var barn, kunne jeg spise selv. Når jeg ikke jobber på kafeen, ligger jeg her og kan stort sett bare høre på lyder. Bare det å spise måltidene mine hver dag tar mye tid, sier Nishimura. Ved hjelp av robotavatarene kan Yuki og Izumi snakke med gjestene, noe gjestene setter stor pris på. - Snakker du direkte til meg? Den ser ut som en robot, så jeg lurte på om jeg kunne snakke til den. Selv om vi ikke kan se hverandres ansikter, er jeg glad for at vi kan snakke sammen, sier kunden Ko Ike, som slo av en prat med en av robotene.
- Japan er et land med høy selvmordsrate, og jeg forstår virkelig den følelsen, sier Ori Yoshifuji. Selskapet hans, Orylab, står bak konseptet om robotservitørene, og Yoshifuji fikk ideen etter at han møtte en funksjonshemmet mann. - En som betydde veldig mye for meg har gått bort. Yuta Handa var min beste venn. Da han døde i en alder av 29, hadde han ikke beveget på kroppen siden han var 4, og han hadde ingen følelse fra nakken og ned. Han sendte meg mange poster, og så møttes vi. Vi laget en robot som het OriHime sammen, sier Yoshifuji videre.
Se saken her: Robotcafé i Tokyo Kilde: nrk.no/tv