"Mamma har alltid sagt at vi er heldige som bor i Asker kommune. Jeg har fått god hjelp og tilrettelegging på skolen. Jeg har gått på skoletilbud i spesialavdelinger (spa) på Smia og nå går jeg på tilrettelagt opplæring på Bleiker videregående, hvor jeg stortrives. Både mamma og jeg har vært spente på hvordan tilbudet for barn, ungdom og voksne skulle bli etter kommunesammenslåingen." skriver Løfmann innledningsvis.

Da Løfmann fylte atten, rammet koronapandemien Norge med full kraft. Samtidig var det ting som skjedde i familien hennes: "I denne perioden ble mamma svært alvorlig syk, så syk at søsteren min har overtatt "mammarollen" for meg. Storesøsteren min har akkurat blitt mamma selv, så egentlig har hun mer enn nok å gjøre, men er der for meg likevel. For meg har det vært veldig vanskelig å ikke vite hva som skjer med meg hvis mamma skulle bli borte. Det har også vært veldig vanskelig med korona."

Mot slutten skriver Løfmann om søsterens og morens kamp for å skaffe henne en ny bolig: "Da søsteren min og mamma reiste på "det store møtet" var jeg også veldig spent, men også litt nervøs. Men det trengte jeg ikke å være. Asker kommune har jobbet med saken selv om vi ikke kunne møtes i løpet av de ni månedene. På møtet fikk vi beskjed om at jeg har fått omsorgsbolig og at jeg skal flytte dit neste år. Det er både skummelt og fint å vite at jeg skal flytte i egen bolig, men det er veldig godt å vite at alt er klart. Mamma er kjempeglad og trygg nå på at jeg vil få en trygg fremtid."

Også storesøsteren til Anniken, Henriette Stabæk, takker kommunen: "Som storesøster til Anniken vil jeg takke for at Asker kommune har stilt opp for oss og vært det sikkerhetsnettet som vår lille familie trengte da katastrofen traff oss. Det setter vi utrolig pris på, og for min mor har det betydd alt. Tusen takk."

Les hele kronikken: https://www.budstikka.no/debatt/apent-brev-til-lene-conradi/604980!/

Kilde: budstikka.no

Publisert av: Anders Teslo