Kontakt
Denne boka, ble utgitt to år før jeg ble født og er kanskje den billedboka som har gitt meg mest livsvisdom av samtlige jeg hørte, eller leste sjøl som barn. For hvordan går det an og IKKE kjenne seg igjen i Albert og pappas situasjon her? Andre nyttårsdag, gavene er allerede kjedelige og i morgen er det slutt på ferien.
Mattias Damsgaard Woodson
Redaksjon, Empo TV
Publisert: 20.06.2022 kl 12:46
Pappa må tilbake på jobb og Albert må tilbake i barnehagen. De sitter der, tafatte og klager. Klager over hvor kjedelig livet er helt uten tanker for andre enn seg selv. De tar ikke i betraktning at de bor i et land der de egentlig har det langt bedre en de fortjener, og at det finnes folk andre steder i verden som ville gitt høyrearmen sin bare for en brødskive ekstra om dagen! Neida, de sitter der og messer opp om at det perfekte liv ville være og ha julaften 364 dager i året, og bursdag på den 365`te. De åkker, sukker, stønner og bærer seg, mens farmor svinser rundt og er like blid og rydder vekk julepynt. De er helt døve for farmors gjentagende respons på guttenes unødvendige klaging, nemlig at det er SUNT og kjede seg! Noe farmor selvfølgelig har HELT rett i! Hvis man ALDRI kjedet seg og BARE levde loppan, ville man ikke klare og skille mellom hverdag og fest, og først DA ville man VIRKELIG BEGYNNE OG KJEDE SEG! HVORFOR? Fordi da ville det morsomme bli så gjentagende at DET til slutt ville bli LIKE kjedelig som det kjedelige er nå!!! Det er derfor jeg misunner folk med bursdag i oktober. Dritlenge siden sommeren, dritlenge til jul, men de har i det minste bursdagen sin og se frem til!
En annen side ved denne boken er kanskje den søteste og mest politisk ukorrekte men også på mange måter riktige detaljen som jeg noensinne har kommet over i en barnebok: Farmor som stapper jesubarnet ned i en skoeske, som om det var en gammel avis i en plastpose! Jeg husker jeg tenkte første gang jeg så det, at kristendom er bare en av mange religioner, og at alt ikke er så forbanna nøye! Vi feirer jul fordi vi trenger en fest når året er på sitt kjipeste, mer enn vi feirer jul for og hylle at en «frelser ble født»! Jesus ble jo tross alt ikke født da, men en gang mellom mars og september! Alt i alt, er kanskje ikke «Lykkelige Albert Åberg» fra 1985 den boka om Albert hvor det skjer mest, men den er filosofisk. Den gir oss kanskje den beste trøsten vi kan få når vi kjeder oss, uansett av hva slags grunn det måtte være. Fordelen med og kjede seg, er tanken på at det ALLTID vil komme noe morsomt etterpå!
