Empo TV

Bokanbefaling:

Feen Smørkrem

Bilde av cover
 Foto: Mattias Damsgaard Woodson

Bilde av cover Foto: Mattias Damsgaard Woodson

En god latter forlenger livet sies det. Dette er dessverre IKKE tilfelle for den søte lille uskyldige feen Smørkrem som bor i Alveland like ved "Den Fortrollede Skogen". For henne er det dessverre slik att jo mer hun ler, jo tykkere blir hun. Dette er trist, fordi hun stort sett elsker og være i godt humør, og finner stadig vekk på nye ting som hun kan le av. Vennene hennes, både dverger og dyr er klar over dette. Allikevel klarer de ikke å la være og muntre henne opp så ofte de kan, da de synes hun har en så fortryllende søt latter. Den høres akkurat ut som sølvklokker. Men siden latter for Smørkrem er som kalorier for oss mennesker eller Kryptonitt for Superman, er ikke dette særlig lurt. Den sankthanskvelden vår historie begynner, skal Alvekongen ha stort ball. Alle som bor i skogen, både dverger, dyr og fugler har fått invitasjon, Smørkrem også. Alle gleder seg voldsomt, men dessverre forhindrer størrelsen til Smørkrem henne fra og dra. Hun er nemlig ALTFOR tykk til at de små vingene hennes orker og bære henne. Hun begynner selvsagt og gråte.. (Red.Anm: Nå kunne man jo selvsagt tenkt seg at en enkel barnebok ville løst en slik situasjon ved og la gråt gjøre hovedpersonen (Smørkrem) tynn, på samme måte som latter gjør henne tykk, men så enkelt er det ikke!)

Publisert:

Hun gråter og gråter så fælt at edderkoppen hr.Spinn tror det er tordenvær, og minimusa Rasmus blir klissvåt. Da vennene skjønner det er alvor, låner hr.Spinn henne lommetørklett sitt, og kaller inn til møte om hvordan situasjonen kan løses. Det er tydeligvis ikke mangel på empati i skogen, for alle dvergene og blomsterfeene, samt alle dyrene (Som egentlig var mest opptatt av sine egne forberedelser til ballet), slapp det de hadde i hendene og kom løpende. De kom i grevens tid, for nå var blomsten Smørkrem bodde i blitt så full av tårer at den ikke tålte vekten hennes og hun falt pladask på gresset ned i sin egen tåredam.
På møtet ble det diskutert i vilden sky om hvordan man skulle få hjulpet Smørkrem til ballet, og hr.Bille foreslo og bære henne på ryggen. Siden hun i utgangspunktet var glatt som en smørblomst, og nå tårevåt i tillegg, gled hun bare ned igjen for hvert forsøk, så det funket ikke. Som om ikke det var nok, lo hele skogen av dette, og da latter som kjent er smittende, klarte ikke Smørkrem og se at de lo av og ikke med henne. Så hunI ble bare smittet og lo med hun også, dessverre.

Enda tykkere og fremdeles uten en løsning, satt de der alle sammen til langt ut på ettermiddagen da Sola ble søvnig og ville gå og legge seg. Da kommer hr.Grønn som er gresshoppe og spillemann. Om ham nevner jeg bare her at det er ham som skal spille på festen, og siden han ikke var på møtet fordi han var hjemme og øvde, kan det godt tenkes at han er dagens redningsmann. Jeg skal ikke røpe noe her, men kan si så mye som at takket være hr.Grønns kloke hodet og hr.Spinns tykke tråder kommer de frem til en løsning. Den er egentlig 50 år forut for sin tid, nemlig å lage en slags zipline i skogen. En særdeles luftig opplevelse blir det som ender med et smell som fører frem til en nokså overraskende slutt. En slutt som virkelig viser i hvilken grad dette bare er et eventyr. For hvis den sylfiden alle tykke kvinner har boende innerst inne i seg, kunne komme fram på en så enkel måte som det Smørkrems gjør i boka, ville slanking vært fullstendig unødvendig! Boken har nemlig sin egen «Big Bang Teori», bokstavelig talt!

Dette er en NYDELIG ILLUSTRERT barnebok, som dessverre har gått så til de grader under radaren. Den tar opp viktige temaer som vennskap og samarbeid. Det viktigste i verden er å være glad og fornøyd i den kroppen man har samtidig som man er glad i andres kropper. Det er det indre som teller, og det er slettes ikke noe som bare tykke mennesker sier for og føle seg bedre. Det er knallharde facts. Den viser venner som er villige til å hjelpe, fremfor og dømme eller komme med dumme utsagn om gale valg man har gjort. Så vidt meg bekjent er denne, samt Ole Brumm historien der han går på besøk og kommer i knipe, de eneste to verdenskjente billedbøker i moderne tid, som tar for seg et så følsomt tema. Det er synd, fordi begge historiene viser at slikt kan tas opp og spøkes med, så lenge det gjøres med omtanke og kjærlighet. Flere burde gjort det, ikke for og moralisere, men for og vise at det er hvem du er og ikke hvordan du er som er det viktigste! Pluss at alle former for eventuell forandring bør være resultater av egen vilje og andres kjærlighet til din helse. Ikke som følge av utseendemessige årsaker.

Det som fikk meg til å lese denne boken var hele Norges Storebolle Else «Helsekost» Furuseth!
I første episode av sin nye serie basert på Ronny Brede Aases «Eit Fett Liv» snakker hun nettopp om at det er akkurat denne barneboken som har gjort størst inntrykk på henne oppigjennom livet. Hun syntes nok moren var litt sadistisk da hun av alle bøker ga henne denne, med tanke på hvordan hun selv er. Hun påstår til psykologen sin at hun IKKE identifiserer seg med henne, men når vi leser slutten, skjønner vi hvorfor hun kanskje gjør det litt i det skjulte allikevel.

Som vanlig måtte jeg sjekke om den var tilgjengelig der jeg ellers finner urgamle barnebøker, nemlig på NB.NO, og det var den!

Feen Smørkrem

Så nå kan du lese resten selv, og gjøre deg opp en mening. God fornøyelse og fordøyelse!