27.600 underskrifter for å få funksjonshemmedes rettigheter inn i norsk lov
Trettebergstuen tok imot CRPD-underskriftene med åpne armer
Mandag fikk kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen overlevert 27.600 underskrifter som kommer med følgende krav: Regjeringen må innføre funksjonshemmedes rettigheter (også kjent som CRPD) i det norske lovverket. Å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i norsk lov vil få stor samfunnsmessig betydning, mener kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Publisert: 02.03.2022 kl 08:45
Sist oppdatert: 04.03.2022 kl 08:37
Overleveringen av underskriftene kommer fra Uloba, Amnesty, Redd Barna, Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, samt en rekke andre organisasjoner som har samarbeidet om underskriftskampanjen.
- Både kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i norsk lov. Men ikke CRPD, menneskerettighetskonvensjonen for funksjonshemmede, skriver Uloba i en pressemelding. Her heter det også: - Da Støre-regjeringen tok over høsten 2021, lovet de at CRPD skal tas inn i loven. Nå må vi sikre at regjeringen prioriterer det.
Det har i lang tid vært et krav fra funksjonshemmedes organisasjoner om at CRPD må innlemmes i det norske lovverket, og før fjorårets stortingsvalg ble kravet programfestet av både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Erna Solbergs regjering sa nei til CRPD, selv om det var flertall på Stortinget for det, og i november i fjor spurte SVs stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om hvordan det sto til med fremdriften. Enger Mehl svarte at det var for tidlig å si noe om tidsplanen.
Men i desember varslet Trettebergstuen at regjeringen begynner arbeidet med å innføre CRPD i norsk lov. I en kronikk i Handikapnytt 3. desember - som er den internasjonale dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne - skriver hun: "Inkorporering av CRPD er vil ikke bryte ned alle barrierene personer med funksjonsnedsettelse møter. Men det er viktig! Ved å gjøre konvensjonen til en del av norsk lov vil reglene bli mer synlige og bevisstheten om konvensjonen øke. Jeg mener at det vil føre til at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse i praksis vil kunne ivaretas bedre enn i dag." Videre skrev hun: "Jeg er glad for å slå fast at menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser skal få sin plass i norsk lovgivning. Det er et viktig skritt på veien mot et likestilt samfunn, der alle blir integrert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet."
Trettebergstuen ønsker ikke å vektlegge spesielle samfunnsområder der funksjonshemmede fremover skal få bestemme mer over sine egne liv. Fra før har vi norske lover som ivaretar menneskerettighetene til alle barn-barnekonvensjonen og kvinner-kvinnekonvensjonen. Underskriftene kultur og likestillingsministeren mottok vil støtte kravet om at FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPDD) må gjøres til norsk lov.
Handikapnytt skriver at begge partiene, (Ap) og (Sp) støtter dette kravet. Det ble til og med tatt inn i regjeringserklæringen. Det som derimot ikke er avklart, er hvilket lovverk CRPD skal inn i. Delegasjonen fra funksjonshemmedes organisasjoner mener det er viktig at den kommer inn i menneskerettsloven. Begge regjeringspartiene støtter dette kravet, som også er tatt inn i regjeringserklæringen. Anette Trettebergstuen sa i klartekst at det også er hennes syn.
– Det viktigste nå er at den blir inkorporert. Så står jeg på Arbeiderpartiets linje, der vi har programfestet at den skal inn i menneskerettsloven, for det er der den hører hjemme. Det handler om å få sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt i et demokratisk samfunn. Og som flere andre har sagt, er det i den loven de andre konvensjonene er inkorporert, sier Trettebergstuen.
Les hele saken på handikapnytt.no:
Trettebergstuen tok imot CRPD-underskriftene med åpne armer
Kilde: Handikapnytt.no
