Empo TV

Sett lys på menneskerettighetene til de utviklingshemmede

Kronikkforfatterne Kjersti Skarstad (førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole) og Kari Eika, som er pårørende mener at utviklingshemmede utsettes for grovere og mer omfattende menneskerettsbrudd enn andre. I skolen er det lavere krav til at utviklingshemmede skal lære like mye som andre. I arbeidslivet får du ikke prøvd deg like enkelt som andre. I bosituasjonen og dagliglivet kan man bli utsatt for tvang. Utviklingshemmede opplever ofte at de ikke får bestemme selv over egen livssituasjon. Ville du akseptere at noen av dine nærmeste må leve slik?

Publisert:

Det viktigste i livet, hvem man skal leve sammen med, hva du aller helst vil holde på med til daglig og livssituasjonen til utviklingshemmede generelt når sjelden nyhets- overskriftene. Den etterlengtede Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter ble nylig lansert.

I meldingen står det at «for å beskytte menneskerettighetene for utviklingshemmede må deres levekår og utfordringer bli kjent og debattert med forpliktende tiltak». Skarstad og Eika mener at de utviklingshemmede ikke når opp i kampen om å sette dagsorden.

De kan ikke alene stille politikerne til ansvar. Samfunnet, lokalt og nasjonalt må derfor sørge for at menneskerettighetsbrudd kommer fram i lyset. Rettighetene må i tillegg debatteres åpent av politikere, slik at kommunale løfter og lover om like rettigheter følges opp med forpliktende tiltak. Regjeringen erkjenner gjennom meldinga at personer med utviklingshemming, på flere områder i samfunnet ut fra sine forutsetninger, ikke har like muligheter som andre. At Regjeringen erkjenner dette som et menneskerettsproblem er et skritt framover.

Først når politikerne forstår at menneskerettighetsbrudd er alvorlig kan de endre den politiske kursen. Den alvorlige styringssvikten i kommunene som Helsetilsynet har avdekket, handler om svak ledelse og dårlig styring, påpekes det i kronikken. Det positive ved Stortingsmeldingen er at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) skal gi grunnlaget for politikken og tas in i norsk lov. På samme måte som FNs andre ikke- diskriminerings-lovverk for barn, kvinner og mennesker med minoritetsbakgrunn, som eksempel.

«Det vil bidra til å styrke demokratiet ved at politikernes plikt til å følge opp innbyggernes grunnleggende rettigheter blir gjenstand for åpenhet, ettergåelse og debatt Klarer vi å beskytte menneskerettighetene for de mest utsatte blant oss, har vi skapt et sikkerhetsnett for oss alle, avslutter Kjersti Skarstad og Kari Eika i sin kronikk fra NRK-ytring

Les hele kronikken på NRK.no:
Den glemte minoriteten