Empo TV

22. juli-oppgjøret som uteble

I år er det ti år siden den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya, og lot en bilbombe gå av i regjeringskvartalet, der ytterligere 8 mennesker ble drept. I en kronikk i VG skriver seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Hallvard Notaker, om Arbeiderpartiets forsøk på ta et oppgjør med holdningene som formet terroristen, et oppgjør som var over innen 2011 ebbet ut.*

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Hvordan har drivhuset Norge klart å dyrke fram slike holdninger? "Det var gått 100 dager siden 22. juli, og den som stilte spørsmålet var daværende partisekretær Raymond Johansen i en kronikk om "Krigsretorikkens ansvar" i Aftenposten, skriver Notaker innledningsvis, og fortsetter: "Den som tok del i demokratiet, hevdet han, bar et ansvar for å ikke nøre opp under myter og og skape unødig frykt. Det nyttet ikke å toe sine hender når ordene blir lyttet til."

Videre skriver Notaker: "Det likner en ansats til det ideologiske oppgjøret mange kom til å etterspørre i årene som fulgte terrorangrepene, men det ble det ikke. Johansens kronikk ble, som liknende utspill i taler noen uker tidligere, lite diskutert. Så, sent i november 2011, sa han til en reporter i Dagsrevyen at mye av måten høyrepopulistiske partier og høyreekstremister snakker på, er lik. Han nevnte ikke Fremskrittspartiet direkte, men det gjorde AUF-leder Eskil Pedersen i den samme reportasjen, der han kritiserte partiet for å ha bidratt til en ganske hatsk debatt om innvandring. Koblingen sendte oppgjøret til toppen av medienes dagsorden, særlig da Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg fulgte opp i NRK med å anklage Arbeiderpartiet for å søke politisk gevinst på 22. juli. Neste dag sa Sandberg i Stortingets spørretime at Arbeiderpartiet hadde spilt offer. Han beklaget ordvalget straks etterpå, men konsekvensen lot seg ikke viske ut. Partisekretærens ideologiske oppgjør var hektet fast i den løpende partipolitikken."

Midtveis i kronikken skriver han: "Forklaringen på det avbrutte oppgjøret finnes ikke hos Per Sandberg eller i noen personlig konflikt mellom Jens Stoltenberg og Raymond Johansen. Den ligger i Arbeiderpartiets særegne plass i norsk politisk kultur. Johansens problem var at hans prosjekt støtte sammen med statsministerens arbeid for å holde på det nasjonale samholdet fra rosetogene i juli. Der hadde Stoltenberg gitt rom for alle som ville beskytte demokratiet og Grunnloven. Det var en lav terskel, der bare de mest ytterliggående gruppene falt utenfor. Han lyktes fordi så godt som alle kunne finne sin plass. Utfordringen Raymond Johansen sendte av sted, forutsatte et trangere nåløye. Han førte den politiske kampen på innsiden av fellesskapet og rokket ved tanken om at alle stod på samme side."

  • sitater innad i kronikken i kursiv

PS. Det må nevnes at kronikken er skrevet i sammenheng med at Hallvard Notakers bok "Arbeiderpartiet og 22. juli" kom ut for salg torsdag 4. februar.

Les hele kronikken: Ny bok om Ap og 22. juli: – Oppgjøret ble avbrutt – VG

Kilde: vg.no

Publisert av: Anders Teslo

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...