Empo TV

Konkurranseutsetting av BPA skaper mindre frihet og selvbestemmelse

I fjor var det 531 personer i Oslo som hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse til mellom 40 og 50 timer i uka. Personen kunne selv velge assistent mellom de ulike byråene som tilbyr denne tjenesten. Nå har Oslo kommune utlyst en ...

Publisert:

I fjor var det 531 personer i Oslo som hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse til mellom 40 og 50 timer i uka. Personen kunne selv velge assistent mellom de ulike byråene som tilbyr denne tjenesten. Nå har Oslo kommune utlyst en konkurranse mellom leverandøren på hvem som kan tilby de rimeligste assistentene. Uloba mener dette er helt urimelig fordi kommunen betrakter BPA-tjenesten som en helsetjeneste og ikke et likestillingsverktøy. Uloba mener 30 års likestillingskamp fjernes med et pennestrøk.

Uloba som er den eldste organisasjonen som tilbyr BPA protesterer mot ambudskonkurransen. – Funksjonshemmede i Oslo anses ikke som likestilte mennesker. BPA skal gjøre det mulig for oss å leve et likestilt liv, men her har vi et dokument som viser at for Oslo kommune er vi helseobjekter, uttaler Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i en pressemelding. Hun ber bystyret stoppe konsesjonsutlysningen, med følgende begrunnelse: Den fratar funksjonshemmede muligheten til å definere hvordan assistansen skal brukes. Konsesjonsutlysningen stiller krav til assistenters fagkompetanse, men tar ikke hensyn til hva hver enkelt av oss etterspør hos våre assistenter. Definisjonsmakten over vår hverdag og vår tilværelse flyttes bort fra oss funksjonshemmede selv.

– Her bryter kommunen selv en lang tradisjon i å forstå BPA som et likestillingsverktøy. De bruker det handlingsrommet som forankringen i helse- og omsorgstjenesteloven gir dem til å fjerne likestillingsaspektet med et pennestrøk, sier Bratlie. Han mener dette viser hvor viktig det er at BPA må inngå i et annet lovverk der det å ha en personlig assistent forstås som et likestillingsverktøy og ikke en helsetjeneste. – Forsvarlighet i BPA-sammenheng handler om selvbestemmelse, ikke helse. Det har kommunen respektert fram til nå, sier Assisterende generalsekretær Ståle Bratlie i Uloba.

Lederen av Oslo-avdelingen i Norges Handikapforbund, Magnhild Sørbotten deler også kritikken av konkurranseutlysingen.  – Vi deler kritikken om at det ikke er referanser til CRPD i utlysningen. Det er for svakt, særlig når byrådsplattformen i Oslo fastslår at CRPD skal ligge til grunn for alt av kommunens arbeid, sier Sørbotten. Den viktigste innvending mot konkurransegrunnlaget er den sterke forventningen om at assistenter i størst mulig grad skal ha fulle, faste stillinger. En gjennomsnittlig BPA-ordning er på 40–50 timer i uka. Da blir det ikke mulig ha samme fokus på fulle stillinger som i tradisjonelle hjemmetjenester.

– Vi er ikke imot en heltidstidskultur i arbeidslivet. Men for assistenter blir det noe annet.  Det vil i så fall bety at assistentene må jobbe for flere arbeidsledere samtidig. Og da kan vi nærme oss et regime likt tradisjonell hjemmehjelp der folk sitter hjemme og venter på en assistent som kanskje ikke kommer. Da er det lite igjen av selvbestemmelse og like muligheter til deltagelse, sier Sørbotten. Og hun frykter at konkurransen er innrettet slik at man kan ende med å få langt færre leverandører å velge i enn det funksjonshemmede i Oslo har hatt til nå.

Saken er fra Handikapnytt

Les hele saken: konkurranseutsetting av BPA

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen