Empo TV

Arbeidsgivere har snevert syn på arbeidsinkludering mener to utviklingshemmede forskere

mener forfatterne. 

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Når Tom Remi Kongsmo ikke er medforsker, jobber han som internpostbud i Lillehammer kommune. Et kjent og kjært ansikt for de ansatte i kommunen. Flere folk i Lillehammer kjenner også Hege Christin Nilsson fra før. Hun jobber i den kommunale bedriften Marihøna som består av butikk, vaskeri og verksted – midt i Storgata. – Det har vært lærerikt og morsomt. Jeg har lært meg mye nytt om arbeid, og om forskjeller på arbeidsplasser. Det var mange arbeidsplasser jeg ikke visste hva de drev med før dette her, sier Nilsson.

– Jeg har blant annet lært det å formidle og skrive notater. Jeg har vært på seminar og holdt innlegg for vernepleierstudenter. Da lærte jeg å jobbe rasjonelt, og formidle til andre mennesker, forteller Kongsmo.Medforskning defineres som forskning med folk, istedenfor forskning på eller om folk.

Forskerne snakket også med de ansatte om belønningen de fikk. – De vi snakket med satte arbeidsoppgavene og det sosiale rundt arbeidet høyere enn selve belønningen. Men i diskusjoner om hva belønningen betydde for dem, kom det fram at de gjerne så at belønningen burde stå i stil til med arbeidsoppgaver og ansvar, forteller Bruun.

– De aller fleste vi har snakket med har vært veldig glad i arbeidsoppgavene sine. Det skyldes i stor grad at det er folk som har fått en jobb som de liker å holde på med, og at den er tilpasset deres interesser og kompetanse, forteller han.

Som nummer to av viktighet nevner folk det å ha arbeidskollegaer.

– Å ha noen å snakke med, å ha en jobb å gå til og noen å spise lunsjen sin sammen med, altså det sosiale livet som er på en arbeidsplass. Det ser de vi har intervjuet på som veldig viktig, sier Bruun.

Mange av de som ble intervjuet, var ikke klar over hva andre tjente, eller at de ikke har mulighet til å forhandle lønn.

Tross alle de positive funnene mener Frank Jarle Bruun at de også har avdekket noe som bør få følger i fremtiden.

– En stor utfordring med å få mennesker med utviklingshemming ut i arbeid er at de som tilbyr arbeid har et veldig snevert perspektiv på hva mennesker med utviklingshemming kan bidra med. De kan bidra med mer enn du tror, forteller en engasjert forsker.

– Folk rundt de med utviklingshemming har problemer med å se mulighetene. De blir blendet av at de har en diagnose, sier Bruun.

Han mener hans egen arbeidsplass, Høgskolen i Innlandet, også har mye å lære her.

– Mennesker med utviklingshemming må aktivt med i opplæringen av vernepleiere. Både Tom Remi og Hege Christine har undervist studenter og holdt masse foredrag. Undervisningsoppgaver er en mulig jobb for noen mennesker med utviklingshemming, men da må det legges til rette for det, sier Frank Jarle Bruun. Han får full støtte av sine medforskere.

Saken er fra forskning.no

/forskning.no/arbeid-boker-funksjonshemming/arbeidsgivere-har-for-snevert-syn-pa-funksjonshemmede-og-hva-de-kan-bidra-med/1870476

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...