Empo TV

Arbeidsgivere har snevert syn på arbeidsinkludering mener to utviklingshemmede forskere

mener forfatterne. 

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Når Tom Remi Kongsmo ikke er medforsker, jobber han som internpostbud i Lillehammer kommune. Et kjent og kjært ansikt for de ansatte i kommunen. Flere folk i Lillehammer kjenner også Hege Christin Nilsson fra før. Hun jobber i den kommunale bedriften Marihøna som består av butikk, vaskeri og verksted – midt i Storgata. – Det har vært lærerikt og morsomt. Jeg har lært meg mye nytt om arbeid, og om forskjeller på arbeidsplasser. Det var mange arbeidsplasser jeg ikke visste hva de drev med før dette her, sier Nilsson.

– Jeg har blant annet lært det å formidle og skrive notater. Jeg har vært på seminar og holdt innlegg for vernepleierstudenter. Da lærte jeg å jobbe rasjonelt, og formidle til andre mennesker, forteller Kongsmo.Medforskning defineres som forskning med folk, istedenfor forskning på eller om folk.

Forskerne snakket også med de ansatte om belønningen de fikk. – De vi snakket med satte arbeidsoppgavene og det sosiale rundt arbeidet høyere enn selve belønningen. Men i diskusjoner om hva belønningen betydde for dem, kom det fram at de gjerne så at belønningen burde stå i stil til med arbeidsoppgaver og ansvar, forteller Bruun.

– De aller fleste vi har snakket med har vært veldig glad i arbeidsoppgavene sine. Det skyldes i stor grad at det er folk som har fått en jobb som de liker å holde på med, og at den er tilpasset deres interesser og kompetanse, forteller han.

Som nummer to av viktighet nevner folk det å ha arbeidskollegaer.

– Å ha noen å snakke med, å ha en jobb å gå til og noen å spise lunsjen sin sammen med, altså det sosiale livet som er på en arbeidsplass. Det ser de vi har intervjuet på som veldig viktig, sier Bruun.

Mange av de som ble intervjuet, var ikke klar over hva andre tjente, eller at de ikke har mulighet til å forhandle lønn.

Tross alle de positive funnene mener Frank Jarle Bruun at de også har avdekket noe som bør få følger i fremtiden.

– En stor utfordring med å få mennesker med utviklingshemming ut i arbeid er at de som tilbyr arbeid har et veldig snevert perspektiv på hva mennesker med utviklingshemming kan bidra med. De kan bidra med mer enn du tror, forteller en engasjert forsker.

– Folk rundt de med utviklingshemming har problemer med å se mulighetene. De blir blendet av at de har en diagnose, sier Bruun.

Han mener hans egen arbeidsplass, Høgskolen i Innlandet, også har mye å lære her.

– Mennesker med utviklingshemming må aktivt med i opplæringen av vernepleiere. Både Tom Remi og Hege Christine har undervist studenter og holdt masse foredrag. Undervisningsoppgaver er en mulig jobb for noen mennesker med utviklingshemming, men da må det legges til rette for det, sier Frank Jarle Bruun. Han får full støtte av sine medforskere.

Saken er fra forskning.no

/forskning.no/arbeid-boker-funksjonshemming/arbeidsgivere-har-for-snevert-syn-pa-funksjonshemmede-og-hva-de-kan-bidra-med/1870476

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen