Kontakt
Dette er en svensk klassiker fra 1992 som også har blitt utgitt på engelsk! Men her skal vi ta for oss den norske utgaven, og nok en gang er det den brilliante Tor Åge Bringsværd, som har oversatt. Jeg husker jeg var glad i denne da jeg var ...
Redaksjon N/A
Publisert: 15.02.2021 kl 15:02
Dette er en svensk klassiker fra 1992 som også har blitt utgitt på engelsk! Men her skal vi ta for oss den norske utgaven, og nok en gang er det den brilliante Tor Åge Bringsværd, som har oversatt.
Jeg husker jeg var glad i denne da jeg var liten, men jeg tror jeg likte den av helt andre grunner enn folk flest! Jeg tror jeg må ha vært rundt 8 år da jeg leste den første gang, fordi jeg husker tydelig at mine grunner til å digge denne boka ikke var de klassiske grunnene som boka la opp til, og som folk flest oppga når de ble spurt om de hadde lest den og hva de syntes. Jeg skal komme tilbake til det, denne boka er nemlig så full av noe for alle. Den har noe som gjør at de voksne som leser høyt, vil kose seg like mye som de lyttende barna de leser for!
Dette er altså en bok om et spøkelseshus. Den handler om en søt, liten jente som er ute og går i skogen en kveld og som den eventyrlystne person hun er, går hun altfor langt og altfor lenge. Men hun har et klart mål for turen, hun leter etter foreldrene sine. Nå har hun imidlertid kommet så langt inn i skogen, at det ikke nytter å finne tilbake, fordi solen har gått ned, og månen har overtatt. Da blir hun som alle mennesker, redd, lei seg og sulten. Men bein i nesa har hun! Istedenfor å sette seg under det nærmeste treet og gråte, blir hun sjeleglad over og endelig se et hus! Et hus ytterst få i den landsbyen hun kommer fra har sett før, fordi sunn fornuft og normalt folkevett som regel hindrer folk i og gå så langt inn i skogen. Hun aner ikke at det er et spøkelseshus, og gjør rett og slett som Espen gjør, når han skal bekjempe troll og befri prinsesser. Hun banker på, forklarer at hun har gått seg bort, og spør pent og høflig om hun ikke kan få et rom for natten, og noe å spise? Det er her det begynner å bli morsomt i boken. Fordi da hun kommer inn, prøver samtlige av husets grusomme beboere så godt de kan å skremme henne på alle verst tenkelige måter. Jeg skal ikke røpe for mye, men kan si så mye som at spøkelser blir redd opp med som lakener, og brødskiver med salami blir fortært på et kjøkken som ellers stort sett inneholder alt annet et tradisjonelle dagligvarer. Dette er en modig og veslevoksen liten jente, som vet at fremmede bare er venner man ikke har møtt enda! Noe som gjør så inntrykk på de som bor der er at hun ikke blir skremt og til slutt gir de opp, og lar henne få det hun vil.
Det er det som er det geniale med denne boken, jenta er liten nok til å ha fantasi og tro på hekser, spøkelser og troll! Allikevel har ingen lært henne att dette er skumle, utenomjordiske vesener som man skal la seg skremme av. Det er derfor historien fungerer perfekt! Grunnen til at vi voksne ikke er redd spøkelser, er jo fordi vi for det første vet at de ikke finnes, og for det andre fordi vi sluttet og tro på dem for mange år siden!
Nettopp sånne barnebøker er det jeg liker! Barnebøker som også har noe i seg for de voksne! Barnebøker med en god historie og rikelig med tekst, som allikevel ikke går på bekostning av bildene. Eva Erikssons utenomjordisk nydelige illustrasjoner, fulle av stemningsskapende detaljer og ansiktsuttrykk, gjør virkelig sitt til å bringe frem det beste i teksten.
Alt i alt er denne herlige saken, vel verdt en halvtime av ditt liv, uansett hva du måtte finne på og tro på eller ikke! Som alltid kan boka leses her:
nb.no: /Spøkelseshuset eller du kan leie den på biblioteket.
Jeg skal ikke røpe slutten, men kan si så mye som, at foreldreløs, blir hun ikke!
En god bok!
Skrevet av Mattias Damsgaard Woodson